Kjønn i andre kulturer

Ikke-vestlige kulturer har noen ganger sosiale kategorier som faller utenfor todelingen mann–kvinne: two-spirit, hijra, fa'afafine, muxe, kathoey. Disse kategoriene blir jevnlig trukket frem i den moderne vestlige kjønnsdebatten som bevis på at «tredje kjønn» er universelle, og at vår binære modell er kunstig. Denne fremstillingen er problematisk av flere grunner. De nevnte kategoriene er kulturelt svært spesifikke, ofte marginaliserte, og passer som regel dårlig med de vestlige begrepene «transkjønnet» eller «ikke-binær».

Two-spirit i urfolkskulturer i Nord-Amerika

«Two-spirit» er ikke et tradisjonelt begrep, men et paraplybegrep som ble foreslått på en konferanse i Winnipeg i 1990. De opprinnelige urfolkskategoriene – som varierte mellom nasjoner, språk og tidsperioder – viste som regel til spesifikke seremonielle roller eller roller knyttet til bestemte oppgaver, ikke til en indre kjønnsidentitet slik begrepet forstås i moderne vestlig diskurs. Enkelte urfolksstemmer motsetter seg å innlemme tradisjonene deres i det vestlige LHBTI+-vokabularet og ser dette som en form for kulturell appropriasjon.

Hijra i Sør-Asia

Hijraer har tradisjonelt vært en stigmatisert gruppe i India, Pakistan og Bangladesh, ofte knyttet til fattigdom, tigging og sexarbeid. Mange blir født som gutter og gjennomgår rituell kastrering. Den juridiske anerkjennelsen som «tredje kjønn» (2014) har delvis forbedret deres stilling, men ble møtt med kritikk fra indiske feminister, som pekte på risikoen for legalisering av tvang og fysisk skade. Å romantisere hijraer som et kosmopolitisk eksempel på «kjønnsmangfold» overser den harde virkeligheten de lever under.

Fa'afafine på Samoa

Fa'afafine er biologisk mannlige personer på Samoa som fungerer i kvinnelige roller i familien – ofte fordi en familie har mangel på døtre og omsorgsoppgaver må ivaretas. Kategorien kan dermed delvis forklares økonomisk og sosialt, og er ikke først og fremst en «identitet». Forskning av Vasey og VanderLaan antyder en evolusjonær bakgrunn knyttet til slektningseleksjon. Fa'afafine-rollen kan ikke uten videre overføres til en vestlig, individualisert transkjønnet identitet.

Muxe i Mexico

Muxeer blant zapotekerne utgjør igjen en egen sosial kategori med egne funksjoner i samfunnet. Aksepten deres har blitt delvis overdrevet i vestlige medier; i virkeligheten møter også de stigma, og kategorien er sterkt knyttet til bestemte økonomiske og familiære roller. Etnografisk forskning (Lynn Stephen) beskriver muxe-rollen langt mer nyansert enn den vanlige vestlige fremstillingen.

Kathoey i Thailand

Kathoeyer er synlige i Thailand, men i stor grad marginaliserte i underholdningsindustrien og sexindustrien. Det thailandske samfunnet fremstår tolerant på overflaten, men juridiske rettigheter – for eksempel muligheten til å endre kjønn i offentlige dokumenter – finnes i stor grad ikke. Den vestlige fremstillingen av Thailand som et «transparadis» er en turistklisjé, ikke en presis beskrivelse.

Vestlig tolkning og forsiktighet

Å bruke ikke-vestlige kjønnsfenomener globalt som argument for moderne vestlig teori om kjønnsidentitet er problematisk på flere nivåer. For det første slås svært forskjellige, kulturelt forankrede fenomener kunstig sammen. For det andre overses det at alle disse kategoriene vanligvis er forbundet med stigma, fattigdom og vold. For det tredje tjener retorikken ofte et spesifikt vestlig formål: å hevde at et begrepsapparat som har oppstått her, har universell gyldighet.

Antropologer som Sahar Amer og David Valentine har pekt på disse problemene. Ironisk nok peker mange ikke-vestlige kjønnsfenomener nettopp på det motsatte av det de skal bevise: at samfunn alltid har anerkjent biologisk kjønn, og at avvikende roller som regel ikke ble betraktet som et «tredje kjønn», men som særegne posisjoner innenfor en binær kjønnsstruktur.