Grunnleggende informasjon

Q: Hva betyr ordet gender?

Gender er det engelske ordet for kjønn og var opprinnelig et grammatisk begrep. Siden 1950-tallet har det blitt brukt om den sosiale siden ved det å være mann eller kvinne: roller, uttrykk og identiteten en person selv oppgir. Hva det nøyaktig betyr, avhenger av hvem som bruker ordet: For noen er det samfunnets forventninger, for andre en indre følelse.

Q: Hvem fant opp begrepet gender?

Psykologen John Money brukte i 1955 begrepet gender role om atferden som viser om en person opptrer som mann eller kvinne. Psykiateren Robert Stoller føyde på 1960-tallet til gender identity: den indre opplevelsen av å være mann eller kvinne. Feministiske tenkere tok i bruk dette skillet fra 1970-tallet for å vise at mange forskjeller mellom menn og kvinner er tillært.

Q: Hva er kjønnsnøytralt språk?

Kjønnsnøytralt språk er språkbruk som ikke viser til mann eller kvinne. På norsk handler det særlig om pronomen som hen og de, samt nøytrale tiltaleformer, som brukes oftere enn før. Det er ulike syn på denne språkbruken. Artikkelen om kjønnsnøytralt språk på dette nettstedet går nærmere inn på temaet.

Q: Er interkjønn en kjønnsidentitet?

Nei. Interkjønn, i medisinen også kalt DSD, er en medisinsk betegnelse på en rekke tilstander der den kroppslige kjønnsutviklingen skjer på en annen måte enn vanlig. Det sier ingenting om hvordan en person betegner seg selv. Hvor ofte det forekommer, avhenger av definisjonen: Anslagene varierer fra rundt 0,02 prosent ved en streng avgrensning til 1,7 prosent når også milde hormonelle variasjoner regnes med.

Hva er kjønn? Begreper, definisjoner og forholdet til biologisk kjønn. Begynn her for å bli kjent med de viktigste grunnbegrepene.

Kjønn er et bredt begrep som har fått en sentral plass i offentlig debatt, politikk og helsevesen. Den som vil følge debatten, bør først kjenne de grunnleggende begrepene og skille mellom biologisk kjønn (en påviselig biologisk realitet: to gametsystemer, stabilt og binært) og gender (et teoretisk begrep som viser til sosiale roller, uttrykk og selvrapportert identitet).

Sidene nedenfor tar for seg grunnlaget: hva gender betyr, hvordan det forholder seg til biologisk kjønn, hva som menes med «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk», hvordan kjønnsnormer oppstår og varierer, og hvordan gender har blitt forstått historisk og på tvers av kulturer. Dette omfatter også kjønnsnøytralt språk, pronomen og forskjellen mellom kjønnsidentitet og seksuell orientering – to ting som ofte blandes sammen i den offentlige debatten.

For alle vanlige genderbegreper – identitetsbetegnelser, overgangsrelaterte begreper samt kulturelle og internasjonale begreper – se begrepssiden. Der finner du en egen forklaring av hvert begrep, med opprinnelse, betydning og kritisk kontekst.

Denne seksjonen tar hensyn til dagens forskningssituasjon, inkludert kritiske perspektiver. Påstanden om at alle mennesker har en indre «kjønnsidentitet» som er løsrevet fra kroppen, er teoretisk og ikke empirisk bevist – og blir begrunnet avvist av ulike forskere og feminister. Den som kjenner grunnlaget, kan lettere vurdere hvilke påstander i debatten som holder mål, og hvilke som bygger på antakelser som fortsatt er omstridte.

Kjønn og gender: to ord, to betydninger

På nederlandsk har «geslacht» lenge betydd både det kroppslige skillet mellom mann og kvinne og alt det sosiale som hører med. Det engelske ordet gender, som opprinnelig var et grammatisk begrep, fikk en ny betydning på 1950-tallet. Psykologen John Money brukte i 1955 uttrykket «gender role» om atferden som gjør at en person fremstår som mann eller kvinne. Psykiateren Robert Stoller føyde på 1960-tallet til begrepet «gender identity»: den indre opplevelsen av å være mann eller kvinne. Feministiske tenkere tok fra 1970-tallet i bruk dette skillet for å vise at mange forskjeller mellom menn og kvinner er tillærte og ikke medfødte. Denne utviklingen er beskrevet i Genderens historie.

Biologisk kjønn viser til kroppens side: kromosomer, kjønnskjertler, hormoner og rollen i reproduksjonen. Hva gender nøyaktig er, avhenger av hvem som bruker ordet: For noen er det samfunnets forventninger, for andre en indre følelse. Denne flertydigheten er kilden til mye forvirring. Les mer om dette i Hva er gender? og Gender og biologisk kjønn.

Identitet, uttrykk og orientering

Tre begreper blandes ofte sammen. Kjønnsidentitet er hvordan en person betegner seg selv. Kjønnsuttrykk er hvordan en person presenterer seg, gjennom klær, frisyre, stemme og atferd. Seksuell orientering handler om hvem en person føler seg tiltrukket av. En gutt som liker å leke med dukker, eller en jente som kler seg tøft, avviker fra en forventning, ikke fra sitt kjønn. Det er viktig å holde disse tre fra hverandre, særlig når det gjelder barn: Forskning på barn med kjønnsdysfori viser at en del av dem senere viser seg å være homofile eller lesbiske. Les mer i Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og Kjønn og seksualitet.

Normer, kulturer og språk

Hva som regnes som maskulint eller feminint, varierer med tid og sted. Yrker som en gang ble regnet som mannsarbeid, utføres nå også av kvinner, og omvendt. Klær som var for menn i ett århundre, kunne høre kvinner til i et annet. Slike kjønnsnormer endrer seg altså, mens det kroppslige skillet forblir det samme. Noen samfunn har en egen sosial rolle for mennesker som avviker fra normen, som hijra i Sør-Asia eller fa'afafine på Samoa. Dette omtales i Kjønn i andre kulturer.

Språket endrer seg også. Pronomen som «hen» og «die» og kjønnsnøytrale tiltaleformer brukes oftere på nederlandsk, og det er delte meninger om denne bruken. Se Kjønnsnøytralt språk.

Interkjønn er noe annet

Ved interkjønn, også kalt DSD i medisinen, utvikler kroppens kjønn seg på en annen måte enn det som er vanlig. Det er en medisinsk betegnelse for en rekke ulike tilstander og ikke en kjønnsidentitet. Hvor vanlig det er, avhenger av definisjonen: Anslagene varierer fra rundt 0,02 prosent ved en streng avgrensning til 1,7 prosent når også milde hormonelle variasjoner regnes med. Hva dette sier og ikke sier om todelingen i mann og kvinne, kan du lese i Interkjønn: det tredje kjønnet?.

Les videre

Den som kjenner grunnlaget, kan gå videre til begrepslisten for enkeltbegreper, til identiteter for betegnelsene mennesker bruker om seg selv, og til medisin for å lese om hva som skjer i helsevesenet.