Alt om kjønn, på ett sted.

'Gender' er bokstavelig talt det engelske ordet for kjønn. I moderne bruk er det imidlertid et tvetydig begrep: Det kan vise til biologisk kjønn ('gender reveal party'), sosiale forventninger til roller eller kjønnsidentitet. Når samme begrep brukes med flere motstridende betydninger, oppstår det begrepsforvirring. For presis språkbruk er det bedre å unngå 'gender' og eksplisitt snakke om 'kjønn' eller 'kjønnsidentitet'. Se /no/grunnleggende/hva-er-kjnn/.

Estimatene varierer kraftig – fra rundt 0,1 % (registrerte endringer av juridisk kjønn) til omkring 1 % ved selvrapportering av en transidentitet. Antallet henvisninger til kjønnsidentitetsklinikker er tidoblet siden 2010, særlig blant unge. Se /no/vitenskap-og-debatt/forskning-og-statistikk/.

En behandlingsmodell utviklet i Amsterdam der utvalgte unge med vedvarende kjønnsdysfori først får pubertetsblokkere, senere kjønnskryssende hormoner og eventuelt kirurgi i voksen alder. Modellen har vært internasjonalt ledende, men er nå gjenstand for revurdering. Se /no/medisinsk/dutch-protokollen/.

Den fire år lange britiske utredningen ledet av barnelegen Hilary Cass konkluderer med at det vitenskapelige grunnlaget for pubertetsblokkere og kjønnskryssende hormoner hos unge med kjønnsdysfori er svakt. Rapporten førte til politiske endringer i NHS i 2024. Se /no/politikk-per-land/cass-review-forklart/.

I Nederland kan pubertetsblokkere gis fra begynnelsen av puberteten (fra omkring 12-årsalderen) etter omfattende utredning; kjønnskryssende hormoner fra 16 år; kirurgi fra 18 år. Ventetidene kan imidlertid være opptil flere år. Se /no/medisinsk/ventetider-og-behandlingsforlp/.

Detransisjon er å reversere en tidligere transisjon – sosialt, medisinsk eller begge deler. Andelen detransisjonerte er omdiskutert: Tallene varierer avhengig av definisjon og forskningsdesign, fra <1 % til mer enn 10 %. Se /no/detransisjon/ og Transspijt.nl.