Kjønnsidentiteter

Q: Hva er forskjellen mellom transkjønnet og ikke-binær?

Transkjønnet er den brede betegnelsen på mennesker som ikke identifiserer seg med fødselskjønnet sitt, også når de ikke gjennomgår medisinsk behandling. Ikke-binær er samlebetegnelsen for mennesker som ikke omtaler seg som mann eller kvinne, eller ikke utelukkende som det ene eller det andre. Merkelappene overlapper, og grensene er ikke fastlagt: De beskriver hvordan en person opplever og omtaler seg selv.

Q: Hva er forskjellen mellom genderfluid, agender og bigender?

Dette er tre merkelapper under samlebetegnelsen ikke-binær. Genderfluid betegner en opplevelse som varierer, agender fravær av en kjønnsfølelse og bigender to kjønn samtidig. I tillegg finnes pangender, for flere samtidig, og demi-gender, for en delvis identifikasjon. Merkelappene overlapper, og det finnes ingen test eller måling som kan skille den ene fra den andre.

Q: Er en kjønnsidentitet det samme som en diagnose?

Nei. En identitetsbetegnelse er ikke en diagnose. I helsevesenet handler det om kjønnsdysfori: vedvarende lidelse knyttet til misnøye med eget kjønn. Ikke alle som omtaler seg som trans eller ikke-binære, opplever dette, og ikke alle med kjønnsdysfori velger medisinsk behandling. Hormoner og operasjoner er omfattende og delvis irreversible.

Q: Hvilke kjønnsidentiteter er vitenskapelig underbygget?

Det varierer fra betegnelse til betegnelse. Noen begreper har en lang medisinsk historie, som trans og interkjønn, der interkjønn er en medfødt kroppslig variasjon og ikke en identitet. Andre betegnelser har oppstått nylig på nettet og har som avgrensede kategorier ingen klinisk eller empirisk forankring. Alle betegnelsene beskriver hvordan noen omtaler seg selv; de er ikke biologiske grupper.

Oversikt over de vanligste kjønnsidentitetene og hva de innebærer.

Ser du etter et annet begrep? I begrepsoversikten om kjønn finner du de øvrige begrepene: ikke-binære merkelapper, overgangsbegreper samt kulturelle og historiske begreper, med forklaring av hvert begrep.

Betegnelsen «kjønnsidentitet» omfatter et raskt voksende utvalg av selvbeskrivelser. Ved siden av de eldre begrepene transkjønnet og ciskjønnet har det de siste årene kommet en rekke nye merkelapper – ikke-binær, genderfluid, agender, bigender, demi-gender, pangender og mange andre. En viktig presisering innledningsvis: Disse kategoriene er identitetsmerkelapper, ikke biologiske grupper. Biologisk kjønn er stabilt og binært; interkjønnstilstander (sjeldne medisinske variasjoner) er ikke noe unntak fra dette.

Merkelappene på denne siden brukes i selvbeskrivelser, nettbaserte fellesskap og aktivistisk språkbruk. Noen har en lang medisinsk historie (transkjønnet, interkjønn); andre har oppstått nylig på nettet og har ikke klinisk eller empirisk grunnlag som avgrensede kategorier. Derfor hører det til hvert begrep ikke bare en beskrivelse, men også en kritisk vurdering av den vitenskapelige statusen, de praktiske konsekvensene og diskusjonene rundt merkelappen.

Denne delen gir en forklaring av hver identitet, med vekt på opprinnelse, betydning, praktisk kontekst og kritiske perspektiver. Ved medisinske spørsmål som oppstår på bakgrunn av identitet, gjelder det at hormoner og kirurgi er omfattende og delvis irreversible inngrep. Siden om detransisjon beskriver erfaringene til mennesker som gikk tilbake på valgene sine, og er en uunnværlig kontekst ved enhver vurdering av medisinsk transisjon.

Fra transseksuell til transkjønnet

Ordet transseksuell ble tatt i bruk på 1900-tallet om mennesker som fikk kroppen tilpasset det andre kjønnet gjennom hormoner og operasjoner. Fra 1990-tallet ble transkjønnet vanlig som en bredere betegnelse, som også omfatter mennesker som ikke gjennomgår medisinsk behandling. Motsatsen til transkjønnet er ciskjønnet: en person der identitet og fødselskjønn sammenfaller. Begrepet er omstridt. Tilhengere ser det som en nøytral motpart; motstandere ønsker ikke å bli plassert i en kategori som bygger på en teori om kjønnsidentitet de ikke deler.

Utenfor todelingen

Ikke-binær er en samlebetegnelse for mennesker som ikke omtaler seg som mann eller kvinne, eller ikke utelukkende som det ene eller det andre. Under denne betegnelsen finnes mer spesifikke merkelapper: genderfluid for en opplevelse som varierer, agender for fravær av en kjønnsfølelse, bigender og pangender for flere samtidig, og demi-gender for en delvis identifikasjon. Genderqueer er en eldre samlebetegnelse med en tydeligere politisk betydning. Transmaskulin og transfeminin angir en retning uten at personen omtaler seg fullt ut som mann eller kvinne. Androgyn handler om utseendet og trenger ikke si noe om identitet.

Disse merkelappene overlapper, og grensene mellom dem er ikke fastlagt. De beskriver hvordan en person opplever og omtaler seg selv. Det finnes ingen test eller måling som kan skille den ene merkelappen fra den andre.

To begreper som ikke passer helt inn

Interkjønn står ofte i den samme rekken, men er ikke en identitet. Det er betegnelsen på medfødte kroppslige variasjoner i kjønnsutviklingen, som fastslås medisinsk. Two-spirit ble valgt i 1990 på et møte mellom urfolksorganisasjoner i Nord-Amerika som en felles engelsk betegnelse for ulike tradisjonelle roller. Begrepet er ment for mennesker fra disse samfunnene og ikke som en generell merkelapp.

Identitet og behandling er to forskjellige ting

En identitetsmerkelapp er ikke en diagnose. I helsetjenesten handler det om kjønnsdysfori: vedvarende lidelse knyttet til misnøye med eget kjønn. Ikke alle som omtaler seg som transkjønnet eller ikke-binære, plages av dette, og ikke alle med kjønnsdysfori velger medisinsk behandling.

I løpet av de siste femten årene har gruppen som oppsøker kjønnsklinikker, endret seg betydelig. Tidligere var det hovedsakelig yngre barn, overveiende gutter, og voksne menn som oppsøkte behandling. Nå er det i mange vestlige land først og fremst tenåringer, hvorav flertallet er jenter. Cass Review beskriver denne endringen i England; årsakene er ikke avklart. Du kan lese mer om dette under ungdom og vitenskap og debatt.

Slik er disse sidene bygget opp

Hver identitet har sin egen artikkel med ordets opprinnelse, den vanlige betydningen, hvordan det brukes i praksis og diskusjonen rundt det. Mindre vanlige begreper står i begrepsoversikten. Hvis du først vil få klarhet i forskjellen mellom kjønn, gender og seksuell orientering, kan du begynne med grunnleggende informasjon.