Kjønnsidentiteter

Oversikt over de vanligste kjønnsidentitetene og hva de innebærer.

Under betegnelsen «kjønnsidentitet» finner vi et raskt voksende mangfold av selvbeskrivelser. I tillegg til de eldre begrepene transkjønnet og ciskjønnet har det de siste årene kommet en rekke nye betegnelser — ikke-binær, genderfluid, agender, bigender, demi-gender, pangender og mange andre. En viktig presisering innledningsvis: Dette er identitetsbetegnelser, ikke biologiske grupper. Biologisk kjønn er stabilt og binært; interkjønnstilstander (sjeldne medisinske variasjoner) utgjør ikke noe unntak fra dette.

Betegnelsene på denne siden brukes i selvbeskrivelser, nettmiljøer og aktivistisk språk. Noen har en lang medisinsk historie (transkjønnet, interkjønn); andre er nyere, har oppstått på nettet og har ingen klinisk eller empirisk forankring som avgrensede kategorier. Derfor bør hvert begrep ikke bare ledsages av en beskrivelse, men også av en kritisk vurdering av den vitenskapelige statusen, de praktiske konsekvensene og debattene rundt betegnelsen.

Denne delen gir en forklaring av hver identitet, med vekt på opprinnelse, betydning, praktisk kontekst og kritiske perspektiver. Ved medisinske spørsmål som oppstår på bakgrunn av identitet, gjelder det at hormoner og kirurgi er omfattende og delvis irreversible inngrep. Siden om detransisjon beskriver erfaringene til personer som gikk tilbake på beslutningene sine, og er en uunnværlig del av konteksten ved alle vurderinger av medisinsk transisjon.