Bigender

«Bigender» er en identitetsbetegnelse som har oppstått på nettet, og som brukes av personer som sier at de opplever to kjønn samtidig eller vekselvis – vanligvis mann og kvinne, men noen ganger andre kombinasjoner. Begrepet regnes vanligvis som en del av ikke-binær og skilles ofte fra genderfluid ved at det spesifikt skal dreie seg om to identiteter.

Hva innebærer betegnelsen?

Ifølge egne beskrivelser veksler en bigender-person mellom to avgrensede kjønnsopplevelser, eller opplever dem samtidig. Noen tilpasser uttrykket sitt, andre gjør det ikke. Det som menes med «kjønn» i denne sammenhengen, er en indre opplevelse – ikke kroppen, som forblir binær.

Opprinnelse og vitenskapelig status

Bigender er en relativt ny kategori som hovedsakelig er utviklet på nettet. Det finnes nesten ingen uavhengig klinisk eller empirisk forskning som validerer bigender som en avgrenset identitet; begrepet forekommer først og fremst i identitetsfellesskap på sosiale medier og i selvrapporteringer. Det er ikke en fordømmelse av mennesker som bruker betegnelsen, men det er relevant kontekst: Det vitenskapelige grunnlaget mangler i stor grad.

Kritikere påpeker at mange opplevelser som beskrives som «bigender» – vekselvis maskuline eller feminine klær, preferanser eller sinnsstemninger – like gjerne kan høre inn under ett enkelt kjønn. En kvinne som noen ganger er «tomboy» og andre ganger feminin, er fortsatt en kvinne – det er ikke nødvendig med en egen identitetskategori for dette.

Forskjellen fra andre betegnelser

Bigender sammenlignes ofte med genderfluid. Forskjellen – at bigender spesifikt skal omfatte to kjønn, mens genderfluid skal omfatte et spektrum – er flytende og vanskelig å trekke skarpt i praksis. Beslektede betegnelser er trigender (tre kjønn), polygender (flere spesifikke kjønn) og pangender (alle kjønn). Alle faller inn under paraplybegrepet ikke-binær, en bred samlebetegnelse uten et entydig innhold.

Samfunnsmessig kontekst

I Nederland finnes det ingen juridisk kategori for «bigender». For personer som bruker betegnelsen, gjelder de vanlige alternativene for endring av kjønnsregistrering. Praktiske utfordringer – sosiale forventninger, pronomen og byråkrati – ligner på dem som gjelder andre ikke-binære identifikasjoner, og skyldes i bunn og grunn at de fleste institusjoner (med rette) fungerer på grunnlag av det binære kjønnet.