Kjønnsnøytralt språk

«Kjønnsnøytralt språk» omfatter et bredt spekter av foreslåtte endringer i språket, fra praktisk talt ukontroversielle til svært omstridte. Den generiske bruken av «sykepleier» i stedet for «sykepleierske» er en gradvis, naturlig språkutvikling som knapt vekker motstand. Å innføre neologismer som «hen» som entallspronomen, eller å fjerne «kvinne» fra medisinske tekster til fordel for «person med livmor», er av en helt annen karakter — og drives ofte av ideologiske snarere enn språklige hensyn.

Hvorfor kjønnsnøytralt språk?

Det mest sympatiske argumentet for kjønnsnøytral språkbruk er inkludering: Kvinner har i generasjoner følt seg skrevet bort av generisk maskuline former («legen — han»). Det er mye som taler for dette. Argumentet har feministisk opphav og tar sikte på å gjøre kvinner mer synlige, ikke på å fjerne «kvinne» som kategori.

Det andre, nyere argumentet handler om ikke-binær inkludering: Mennesker som ikke identifiserer seg verken som menn eller kvinner, bør ha egne språkformer. Dette argumentet er av en grunnleggende annen karakter. Det forutsetter at «kjønnsidentitet» er en språklig relevant kategori, og krever at hele språksamfunnet tar i bruk nye former for å imøtekomme en liten minoritet. Det vitenskapelige grunnlaget for det underliggende identitetsbegrepet er omstridt, slik det er beskrevet på Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Empirisk forskning på effektene av kjønnsnøytral språkbruk viser blandede resultater. Noen studier antyder en liten effekt på forestillingsdannelse; andre replikasjoner lykkes ikke. Det finnes ingen entydige vitenskapelige bevis for brede samfunnsmessige fordeler.

Kjønnsnøytralt språk på nederlandsk

Nederlandsk har av natur et mindre fremtredende grammatisk kjønn enn for eksempel tysk eller fransk. Mange yrkesbetegnelser har historisk allerede vært kjønnsnøytrale, eller har blitt det uten ideologisk tvang. Spesifikke forslag — «hen» som entallspronomen, «diens» som eiendomspronomen for ikke-binære personer, og å erstatte «fru/herre» med «beste» — er lite utbredt, særlig utenfor yngre, høyere utdannede og aktivistiske miljøer. Det nederlandske språkforbundet og Genootschap Onze Taal har uttrykkelig ikke gått inn for et påbud; språkforbundet påpeker at slike former foreløpig befinner seg i randsonen.

I medisinske og offisielle sammenhenger fører det å erstatte kjønnsspesifikke termer («kvinne», «mor», «amming») med såkalte inkluderende varianter («gravid person», «fødeforelder», «chestfeeding») i økende grad til kritikk. Britiske, amerikanske og nederlandske leger har advart om at slik språkbruk kan føre til forvirring og til og med utrygge situasjoner, særlig for pasienter med lav leseferdighet eller pasienter som ikke har nederlandsk som morsmål.

Pronomen og identifikasjon

Å oppgi pronomen («pronouns») i arbeidsprofiler, e-postsignaturer og ved presentasjoner har på kort tid blitt innført i deler av næringslivet, utdanningen og offentlig sektor. Tilhengere fremstiller dette som en nøytral høflighetsform. Kritikere påpeker at praksisen implisitt krever et ideologisk standpunkt — nemlig at kjønn og gender er separate, og at alles «gender» skal kunngjøres. Det er ikke et nøytralt faktum, men et omstridt syn.

I land som Storbritannia og Canada har det vært rettssaker om hvorvidt ansatte kan tvinges til å bruke pronomen de av samvittighetsgrunner ikke kan akseptere. I Nederland er dette fortsatt i stor grad uprøvd terreng, men temaet berører klassiske grunnleggende rettigheter som samvittighets- og ytringsfrihet.

Kritikk av kjønnsnøytralt språk

Kritikken av svært omfattende kjønnsnøytral språkbruk retter seg mot flere innvendinger. For det første den språklige innvendingen: Nye former strider mot det organisk utviklede språket og blir ofte påtvunget ovenfra av institusjoner — et mønster som sjelden fungerer i språkhistorien. For det andre den politiske innvendingen: Å erstatte «kvinne» med kjønnsnøytrale omskrivninger fratar kvinner vokabularet de trenger for å beskrive egne erfaringer og interesser. Sheila Jeffreys, Helen Joyce og Kathleen Stock har skrevet utførlig om dette.

For det tredje kommer innvendingen knyttet til klarhet og sikkerhet: I medisin, juss og vitenskapelig litteratur er presise begreper avgjørende. Utvisking av «sex» og «gender» i databaser og retningslinjer fører til tap av informasjon. For det fjerde kommer frihetsinnvendingen: Påtvunget språkbruk i bedrifter og institusjoner skiller seg grunnleggende fra et språks naturlige utvikling og berører samvittighetsfriheten.