Genderfluid

«Genderfluid» beskriver en selvrapportert kjønnsfølelse som varierer over tid: noen ganger mer maskulin, noen ganger mer feminin, noen ganger et sted imellom eller helt annerledes. Det er en identitetsbetegnelse, ikke en biologisk kategori – det biologiske kjønnet er stabilt og skifter ikke fra time til time. Spørsmålet om hva som egentlig «skifter» ved genderfluiditet – og om dette fortjener status som en egen ontologisk kategori – er fortsatt åpent.

Hvordan beskrives opplevelsen?

Beskrivelsene varierer. For noen er skiftet en daglig opplevelse som kommer til uttrykk gjennom klær, pronomen eller fremtoning. For andre er det en indre opplevelse uten ytre konsekvenser. Det finnes ingen foreskrevet måte å være genderfluid på, og ingen objektiv målestokk for å etterprøve opplevelsen. Genderfluid regnes vanligvis som en del av det bredere begrepet ikke-binær.

En kritisk innvending er at ubehag med de rigide rolleforventningene som i samfunnet knyttes til «maskulint» og «feminint», er reelt og gjenkjennelig. Men det følger ikke nødvendigvis av dette at en persons kjønn eller biologiske kjønn faktisk skifter. Mye av det som beskrives som «genderfluiditet», kan forklares som variasjon i humør, uttrykk, smak eller identifikasjon hos én og samme person – forhold som ikke nødvendigvis fortjener status som en egen kategori. Hvordan genderfluid forholder seg til det bredere transbegrepet, omtales på transgenderidentiteit.nl.

Beslektede betegnelser

Ved siden av genderfluid brukes flere beslektede betegnelser i det samme subkulturelle miljøet. Genderflux viser til varierende intensitet i kjønnsfølelsen, ikke til retningen. Genderfae og genderfaun er varianter der flyten begrenses til henholdsvis det feminine eller maskuline spekteret. For spesifikke «delvise» opplevelser innenfor ett kjønn finnes demigutt og demijente.

Historiske og kulturelle påstander

I den bredere offentlige diskursen henvises det noen ganger til urfolkstradisjoner eller ikke-vestlige rollekategorier som «bevis» på at genderfluiditet er universell. Slike sammenligninger er problematiske: Tradisjonene det vises til, for eksempel two-spirit, viser til spesifikke kulturelle og spirituelle roller i bestemte samfunn, ikke til en skiftende indre «kjønnsfølelse» slik begrepet brukes her. Det vestlige begrepet «genderfluid» er i seg selv nytt og har i stor grad oppstått på nettet.

Samfunnsmessige og praktiske aspekter

Offentlige dokumenter registrerer et fast kjønn. Transgenderloven fra 2014 gjør det mulig å endre kjønnsregistreringen med en erklæring fra en sakkyndig, men åpner ikke for en skiftende eller tredje kategori. I sosiale sammenhenger – arbeid, skole, idrett – kan en skiftende fremtoning føre til spørsmål. Det er ikke «diskriminering» når institusjoner fortsatt skiller på grunnlag av kjønn, for eksempel i idrett eller ved omsorgstilbud, dersom det finnes gode grunner til dette.

Vitenskapelig debatt

Systematisk forskning på genderfluiditet som en egen kategori er begrenset. Begrepet er bredt, lite avgrenset og i stor grad basert på selvrapportering. Den kraftige økningen i bruken av betegnelsen siden omkring 2015, særlig blant unge, sammenfaller med fremveksten av sosiale medier og en identitetsorientert jevnalderkultur. Dette er et viktig hensyn ved alle påstander om at det dreier seg om en stabil biologisk eller psykologisk egenskap. Forskning på rapid-onset-kjønnsdysfori og dynamikk knyttet til sosial smitte er relevant i denne sammenhengen.