Transgenderloven i Nederland

Med transgenderloven fra 2014 (formelt navn: «Lov om endring av kjønnsangivelsen i fødselsattesten») ble prosedyren for endring av kjønnsregistreringen betydelig lempet. Kravene om tvungen sterilisering og tvungen genital kirurgi ble fjernet; siden da har det vært tilstrekkelig med en sakkyndigerklæring. Et oppfølgingsforslag fra 2021 ville også avskaffe denne sakkyndigerklæringen og fjerne aldersgrensen. Forslaget møtte politisk og juridisk kritikk og ble aldri lov: 2. juli 2025 kunngjorde regjeringen at det skulle trekkes.

Les mer om dette på dette nettstedet: Lovforslag om endring av kjønnsregistrering (Nederland, 2021–2026) og Debatt i Tweede Kamer om transgenderloven (2022).

Deltemaer finnes i Transgenderloven: det trukne lovforslaget om selvidentifikasjon.

Hva den gjeldende loven gjør

Loven endret artikkel 1:28 i den nederlandske sivillovboken. De viktigste elementene er:

• Endring av kjønnsregistreringen er mulig fra fylte 16 år gjennom en søknad til folkeregisterføreren.
• Det kreves en erklæring fra en utpekt sakkyndig (psykolog eller lege) om at overbevisningen om å tilhøre det andre kjønnet etter all sannsynlighet er varig.
• For yngre barn er en rettslig prosedyre fortsatt den eneste muligheten.
• Loven setter ingen grense for hvor mange ganger registreringen kan endres: en senere endring går på nytt gjennom folkeregisterføreren, med en ny sakkyndigerklæring.
• Loven anerkjenner utelukkende M og V som kjønnskategorier i BRP.

En forklaring finnes på nettstedet til den nederlandske regjeringen.

Lovforslaget om selvidentifikasjon (2021)

I 2021 la regjeringen frem et lovforslag som:

• fjerner kravet om sakkyndigerklæring;
• fjerner aldersgrensen på 16 år (barn under 16 skulle kunne be retten om en endring);
• flytter prosedyren til kommunen der personen er registrert, i stedet for fødekommunen;
• innfører en kort betenkningstid.

Andrekammeret debatterte forslaget i september 2022, men stemte ikke over det. Etter at Rutte IV-regjeringen gikk av, erklærte kammeret forslaget som kontroversielt i september 2023. 2. juli 2025 kunngjorde regjeringen at forslaget skulle trekkes. Forslaget var atskilt fra medisinsk behandling; det regulerte utelukkende den juridiske registreringen.

Kritikk av lovforslaget

Kritikken av forslaget kommer fra ulike hold — juridiske, feministiske og barnepsykiatriske — og er ofte underbelyst i mainstream-mediene. De viktigste innvendingene er:

• Å fjerne sakkyndigerklæringen fjerner den siste uavhengige kontrollen. Den gjeldende erklæringen er ingen medisinsk diagnose og heller ikke «gatekeeping» i gammel forstand; den er en lavterskel anledning til refleksjon sammen med en tredjepart. Å erstatte dette fullt ut med en egenerklæring likestiller registreringen med et fritt valg.
• Å fjerne aldersgrensen står i strid med det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om identitetsutvikling hos barn og ungdom. Cass-gjennomgangen (2024) advarer uttrykkelig mot tidlig juridisk og sosial fastlåsing av mindreårige.
• Følgene for kjønnsbaserte rettigheter er ikke utredet i lovforslaget. Resultatet er at tolkningen i praksis overlates til institusjoner og domstoler, med risiko for at krisesentre for kvinner, fengselspolitikk, idrett og medisinsk behandling må reagere fra sak til sak.
• Internasjonale erfaringer: I land som tidligere gikk over til selvidentifikasjon (Irland 2015, Danmark 2014, Norge 2016) er prosedyren nå gjenstand for evaluering. I Skottland blokkerte den britiske regjeringen i 2023 en tilsvarende lov, Gender Recognition Reform Bill, etter bred motstand i samfunnet. Situasjonen i Finland og Sverige blir sjelden tatt med i den nederlandske debatten.
• Statistiske konsekvenser: Uten et tydelig skille mellom juridisk kjønn og biologisk kjønn i registrene blir forskning, politikk og håndheving vanskeligere over tid.

Hva loven ikke regulerer

Transgenderloven regulerer utelukkende den juridiske kjønnsregistreringen. Navneendring, identitetsdokumenter og medisinsk behandling omfattes av andre regelverk. Særlig medisinsk behandling av mindreårige — blant annet pubertetsblokkere og kjønnskryssende hormoner — er en separat sak som er i rask utvikling internasjonalt.

Politisk og samfunnsmessig debatt

Lovforslaget ble blant annet støttet av COC Nederland, Transgender Netwerk og de nåværende helsetilbyderne innenfor den affirmative modellen. Innvendinger har blitt fremmet av jurister, deler av kvinnebevegelsen (blant annet stiftelsen Voorzij), enkelte barnepsykiatere og politiske partier som peker på konsekvensene for kjønnsbaserte tilbud. En evaluering av den gjeldende loven fra 2014 utført av WODC (2017) viste allerede ulike erfaringer; det mangler en grundig evaluering av forslaget om selvidentifikasjon.