Demijente

«Demijente» (engelsk: «demigirl» eller «demiwoman») er en ikke-binær betegnelse for en person som delvis, men ikke fullt ut, identifiserer seg som «jente» eller «kvinne». Det er den feminine motparten til demigutt og en spesifisering innenfor kategorien demigender.

Hvordan betegnelsen oppsto

Begrepet «demigirl» sto allerede i oktober 2011 i ordlisten til Tumblr-bloggen Genderqueerid og spredte seg i årene som fulgte, i en periode der mikrobegreper for kjønnsidentitet raskt ble flere. Den nederlandske oversettelsen «demimeisje» kom til gjennom oversettelsesfellesskap. Betegnelsen er derfor relativt ny og eksisterer i stor grad på nett; den har ingen plass i formell psykologisk litteratur eller klinisk diagnostikk.

Hva personen uttrykker med betegnelsen

En person som kaller seg demijente, signaliserer: Jeg identifiserer meg delvis som «jente» eller «kvinne», men ikke fullt ut. Hva «delvis» innebærer, er subjektivt. Noen beskriver en skiftende opplevelse mellom kvinnelig og ikke-kvinnelig. Andre opplever en konstant «moderat» kvinnelighet. Betegnelsen fanger opp noe som mangler i standardisert kjønnsfraseologi – selv om den først og fremst handler om selvbeskrivelse, ikke om en objektivt målbar kategori.

Hvordan den forholder seg til andre betegnelser

Demijente er ett av dusinvis av mikrobegreper som oppsto på nettet mellom 2010 og 2020; oversikten over hvor mange kjønn det finnes tar dem for seg. Beslektede begreper – genderfae, genderfluid og demigender – overlapper i betydelig grad. Utenforstående observatører skiller sjelden mellom dem; i fellesskapene som bruker betegnelsen, kan forskjellen ha stor betydning.

Samfunnsmessig status

«Demijente» forekommer ikke i formelle dokumenter. Basisregistratie Personen, pass og medisinske journaler har ingen rubrikk for delvis identifikasjon. Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner tilpasser sjelden retningslinjene sine til et så detaljert nivå. Utenfor nettbaserte fellesskap blir begrepet sjelden gjenkjent aktivt; i daglig omgang bruker personen gjerne «hun», «de» eller en kombinasjon.

Kritiske perspektiver

Metodologisk er «delvis kvinnelighet» vanskelig. Identitet lar seg vanskelig dele opp i prosent eller størrelse. Fra et kognitivpsykologisk perspektiv fungerer betegnelsen først og fremst som en selvbeskrivelse – et hjelpemiddel for å ordne egne erfaringer. Om den også utgjør en avgrenset kategori innenfor et bredere kjønnsspekter, er et konseptuelt åpent spørsmål.

For personen som bruker betegnelsen, er den meningsfull fordi den setter ord på noe som ellers ville vært uten språk. For institusjoner – helsevesen, utdanning og myndigheter – er inflasjonen av mikrobegreper krevende: Ethvert forsøk på å imøtekomme alle betegnelsene fører til et uhåndterlig felt, mens manglende tilrettelegging oppleves som en avvisning. Den praktiske løsningen er som regel den minste fellesnevneren: å bruke ønsket navn og pronomen (se kjønnsnøytralt språk). Mer omfattende institusjonell anerkjennelse er fortsatt utenfor rekkevidde.

Historisk kontekst

Liknende selvbeskrivelser finnes i andre kulturer og tidsperioder, ofte uten den Tumblr-spesifikke ordbruken. Sosiologisk forskning (Vincent, 2020) peker på et allmennmenneskelig mønster: Mennesker opplever ikke alltid kjønnet sitt som monolittisk. Spørsmålet er ikke om denne erfaringen finnes, men hvilke samfunnsmessige konsekvenser den bør få.

Hva menes med det?

En demijente opplever en delvis kvinnelig kjønnsfølelse, ofte kombinert med en annen komponent (agender, flytende eller ikke nærmere bestemt). Personen kan være både AFAB (tildelt kvinnelig kjønn ved fødselen) og AMAB (tildelt mannlig kjønn ved fødselen); betegnelsen sier noe om identifikasjon, ikke om biologi.

Forskjeller og overlapp

Demijente overlapper med genderfae (flytende innenfor det feminine spekteret) og med enkelte varianter av genderfluid. I motsetning til genderfluid er det feminine ankeret ved demijente konstant til stede, om enn bare delvis.

Samfunnsmessig og praktisk kontekst

Demijente forekommer ikke i formelle dokumenter. Pronomenet er ofte «hun», noen ganger «de» eller en kombinasjon. Utenfor nettbaserte fellesskap blir begrepet sjelden gjenkjent aktivt.

Kritiske perspektiver

Spørsmålet om hva «delvis kvinne» egentlig innebærer, er konseptuelt vanskelig: En kjønnsfølelse lar seg vanskelig måle eller sammenligne som brøkdeler. De finmaskede mikrobegrepene på dette området dekker først og fremst et sosialt behov for presisering i bestemte nettbaserte fellesskap. For personen som bruker betegnelsen, kan den oppleves som meningsfull; det gjør den ikke automatisk til en avgrenset kategori innenfor et bredere kjønnsspekter.