«AFAB» er en forkortelse for det engelske «Assigned Female at Birth» — registrert som jente ved fødselen. Begrepet stammer fra amerikansk aktivistspråk og brukes først og fremst for å omtale en person uten å blande sammen personens nåværende opplevde kjønn med fødselskjønnet.
Hva betyr det?
AFAB viser til at noen ble oppfattet og registrert som jente ved fødselen. I nesten alle tilfeller samsvarer dette med biologisk kvinnelig kjønn (XX-kromosomer, eggstokker og kvinnelig kjønnsanatomi). Begrepet brukes særlig i trans- og ikke-binære sammenhenger, der en persons opplevde kjønn kan avvike fra kjønnet i fødselsregisteret.
Forskjeller og overlapp
Motstykket er AMAB (Assigned Male at Birth). En AFAB-person kan i dag identifisere seg som kvinne, transmaskulin, ikke-binær eller på andre måter — merkelappen sier noe om fortiden, ikke om nåtiden.
Samfunnsmessig og praktisk kontekst
AFAB-personer møter i helsetjenesten kvinnespesifikke problemstillinger som ikke forsvinner på grunn av identitet: menstruasjon, prevensjon, screening for livmorhalskreft, graviditet og overgangsalder. Ved medisinsk transisjon (som testosteron og mastektomi) er disse forholdene fortsatt relevante. Retningslinjer anbefaler derfor å diskutere nedfrysing av eggceller før oppstart med testosteron. Hva testosteron gjør i en kvinnelig kropp, er beskrevet for hver risiko på transkompas.nl.
Kritiske perspektiver
Begrepet «assigned» er ideologisk ladet: Det antyder at fødselskjønnet er en sosial tildeling snarere enn en biologisk observasjon. Opprinnelsen til formuleringen «tildelt ved fødselen» er undersøkt på letterbrij.nl. Kritikere, blant annet mange kvinner som fremhever betydningen av kjønnsspesifikk helsehjelp og rettigheter, foretrekker «kvinnelig» eller «jente» når det er biologien som menes. Merkelappen «AFAB» brukes noen ganger også på måter som tilslører det særegne ved det å være kvinne — for eksempel i omtale av vold mot kvinner eller graviditet.
AFAB beskriver registreringen ved fødselen, mens kvinnelig viser til det biologiske kjønnet. I praksis er dette nesten alltid det samme: Den som er registrert som jente, har i nesten alle tilfeller XX-kromosomer, eggstokker og kvinnelig kjønnsanatomi. Begrepet AFAB brukes særlig i trans- og ikke-binære sammenhenger, der en persons opplevde kjønn kan avvike fra kjønnet i fødselsregisteret.
Ja. Transmenn og noen ikke-binære personer er AFAB. Merkelappen sier noe om fortiden, nemlig registreringen som jente ved fødselen, og ingenting om nåtiden. En AFAB-person kan i dag identifisere seg som kvinne, transmaskulin, ikke-binær eller på andre måter. Kvinnespesifikke helsebehov forsvinner ikke på grunn av identiteten.
Ordet «assigned» antyder at fødselskjønnet er en sosial tildeling snarere enn en biologisk observasjon. Mange kritikere ser dette som en fornektelse av den biologiske virkeligheten. De foretrekker «kvinnelig» eller «jente» når det er biologien som menes. Merkelappen kan dessuten tilsløre det som er spesifikt ved det å være kvinne, for eksempel ved graviditet eller vold mot kvinner.
Ja. Ved screening (livmorhals, brystkreft), graviditet og dosering av legemidler er det biologiske kjønnet fortsatt avgjørende. Kvinnespesifikke forhold som menstruasjon, prevensjon og overgangsalder forsvinner ikke på grunn av identitet og er fortsatt relevante også ved medisinsk transisjon med testosteron eller mastektomi. Retningslinjer anbefaler derfor å diskutere nedfrysing av eggceller før noen begynner med testosteron.
