Hijra

«Hijra» er betegnelsen på en sosial gruppe og en tredje kjønnsrolle i India, Pakistan, Bangladesh og Nepal, med en tradisjon som går flere århundrer tilbake. Hijraer er vanligvis personer som ble født som gutter (AMAB) og presenterer seg i en feminin rolle, noen ganger med religiøs eller seremoniell betydning. Siden 2014 har India formelt anerkjent «hijra» som et tredje kjønn.

Hva betyr det?

Hijra er ikke et eksakt synonym for «transperson»: Det er en kulturell og sosial rolle med egne fellesskapsstrukturer (såkalte gharanaer ledet av en guru), religiøse funksjoner (velsignelser ved bryllup og fødsler) og en særegen sosial historie. Noen hijraer gjennomgår kastrering («nirvan»), andre gjør det ikke. Erfaringen kan uttrykkelig ikke overføres direkte til vestlige kjønnskategorier.

Forskjeller og overlapp

I dagens aktivistiske språkbruk blir «hijra» noen ganger presentert som en «indisk transperson»-ekvivalent, men det yter tradisjonens egenart urett. Tilsvarende tredje kjønnsroller andre steder er kathoey (Thailand), fa'afafine (Samoa), muxe (Mexico) og two-spirit (urfolk i Nord-Amerika).

Samfunnsmessig og praktisk kontekst

Den juridiske anerkjennelsen i India (2014, NALSA-avgjørelsen) ga hijraer offisiell status, men den sosioøkonomiske situasjonen er fortsatt utsatt: Mange hijraer lever i fattigdom, uten ordinært arbeid eller bolig. Dette mønsteret er bredere og omtales i transpersoner og fattigdom. Fellesskapet har sin egen overlevelsesøkonomi, delvis gjennom tradisjonelle velsignelsesritualer og delvis gjennom uformelt arbeid.

Kritiske perspektiver

Den nyere vestlige identifiseringen av hijra med «ikke-binær» eller «transperson» projiserer moderne kategorier på en århundregammel tradisjon som ser fundamentalt annerledes ut. Hijra er i sin egen rett en sosialreligiøs rolle; å føye betegnelsen til en transglobal kanon over «kjønnsmangfold» kan snarere svekke enn yte tradisjonen rett. Hvordan den vestlige debatten bruker hijra som bevis, omtales også i kjønn og religion og i transpersoner i historien. Samtidig er den økonomiske og sosiale utsattheten mange hijraer lever med, reell.