Trans og fattigdom

Forskning fra TGEU og nasjonale interesseorganisasjoner viser at transpersoner – særlig transkvinner med minoritetsbakgrunn og migranter – uforholdsmessig ofte lever i fattigdom.

Internasjonale tall

Forskning fra TGEU og nasjonale interesseorganisasjoner viser at transpersoner – særlig transkvinner med minoritetsbakgrunn og migranter – uforholdsmessig ofte lever i fattigdom. Arbeidsledighet, hjemløshet og uformelt arbeid forekommer betydelig oftere.

Mekanismer

Diskriminering i arbeidsmarkedet, konflikter med familien (tap av økonomisk støtte i ungdomsårene), helseproblemer og juridiske begrensninger bidrar til sårbarheten. Tilgang til kjønnsbekreftende behandling er en ekstra økonomisk belastning i land uten refusjonsordninger. Hva som dekkes i Nederland, står under helseforsikring og kjønnsbekreftende behandling.

Politiske konsekvenser

Interesseorganisasjoner etterlyser beskyttelse i arbeidsmarkedet, sosial omsorg som også inkluderer transpersoner, og tilgang til helsehjelp. I Nederland er deler av dette vernet lovfestet, men i praksis gjenstår det utfordringer.

Tall fra Nederland

Det nederlandske sosial- og kulturplanleggingsbyrået undersøkte i 2017 livssituasjonen til personer som hadde endret kjønnsregistreringen sin, basert på data fra CBS. De hadde oftere lav inntekt enn resten av befolkningen, hadde sjeldnere lønnet arbeid og mottok oftere trygd. De bodde også oftere alene. Studien omfattet bare personer med endret registrering og sier derfor ingenting om den større gruppen som identifiserer seg som trans eller ikke-binær.

Internasjonal forskning

I den store amerikanske undersøkelsen blant transpersoner fra 2015 levde nesten en tredel av deltakerne i fattigdom, mer enn dobbelt så mange som i befolkningen ellers. I undersøkelsen fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter fra 2019 oppga transdeltakere oftere enn andre deltakere at de hadde problemer med å få pengene til å strekke til. Begge undersøkelsene bygger på deltakere som selv meldte seg, og tallene kan derfor ikke uten videre generaliseres til hele gruppen.

Årsak og virkning

Diskriminering er ikke den eneste forklaringen. Psykiske problemer, autisme og et avbrutt skoleløp forekommer oftere i denne gruppen og gjør det vanskeligere å finne og beholde arbeid. Et medisinsk behandlingsforløp tar tid, med operasjoner og perioder med rekonvalesens, og i land uten refusjonsordninger koster det også mye penger. For å redusere fattigdom må man derfor se lenger enn bare på arbeidsmarkedet. Se trans og psykisk helse, kjønn på arbeidsplassen og arbeidsrett og transisjon.