Muxe

Q: Er muxe det samme som transgender?

Nei, ikke helt. Muxe er en sosial rolle blant zapotekene i den meksikanske delstaten Oaxaca, og den vestlige transkategorien omfatter ikke denne kulturelle konteksten. Rollen tildeles og aksepteres sosialt innenfor en matriarkalsk preget kultur. Ifølge antropologer kan muxe bare forstås innenfor denne konteksten, som et sosialt rollemønster og ikke som en abstrakt kjønnskategori.

Q: Blir muxer akseptert i Mexico?

Ja, men særlig i Juchitán og områdene rundt. Andre steder varierer det mye: I urbane områder av Mexico og nord i landet er posisjonen mindre sikker, og muxer kan bli utsatt for diskriminering. Mexico har ingen egen juridisk status for muxer. Siden 2023 har landet imidlertid utstedt pass med betegnelsen X.

Q: Hvor mange muxer finnes det?

Det finnes ingen nøyaktige tall. Anslagene for Juchitán går opp mot noen få prosent av befolkningen. Tradisjonen er konsentrert blant zapotekene i delstaten Oaxaca og går mange generasjoner tilbake. Ettersom Mexico ikke har noen egen juridisk status for muxer, finnes det heller ikke noe offisielt register som kan gi et pålitelig antall.

Q: Gjennomgår muxer medisinsk transisjon?

De fleste gjør ikke det. Noen bruker hormoner, men rollen er sosial og kulturell og ikke medisinsk definert. Muxer presenterer seg i en feminin rolle gjennom bekledning og atferd, påtar seg ofte omsorgs- eller husholdningsoppgaver og har en seremoniell rolle under fester. Rollen tildeles og aksepteres innenfor den zapotekiske kulturen uten at den innebærer noe medisinsk inngrep.

Muxer i tradisjonelle klær holder opp lys under en vela i Mexico — Foto: Secretaría de Cultura de la Ciudad de México, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons

'Muxe' (uttales 'moe-she') er betegnelsen på en tredje kjønnsrolle blant zapotekene i den meksikanske delstaten Oaxaca, særlig rundt byen Juchitán. Muxer er AMAB-personer som presenterer seg i en feminin rolle – sosialt, kulturelt og gjennom bekledning. Tradisjonen går mange generasjoner tilbake og blir ofte fremhevet av antropologer som et eksempel på førkolumbiansk kjønnsdiversitet.

Hva betyr det?

En muxe er ikke en nøyaktig parallell til en 'transkvinne'. Rollen tildeles og aksepteres sosialt innenfor den matriarkalsk pregede zapotekiske kulturen, der kvinner tradisjonelt har ansvaret for markedet og økonomien. Muxer påtar seg ofte omsorgs- eller husholdningsoppgaver og har en seremoniell rolle under fester, særlig under den årlige 'Vela de las Auténticas Intrépidas Buscadoras del Peligro' i Juchitán.

Forskjeller og overlapp

Liknende tredje kjønnsroller er hijra (Sør-Asia), kathoey (Thailand), fa'afafine (Samoa) og two-spirit (urfolk i Nord-Amerika). Muxe skiller seg blant annet ut ved at rollen er ganske sterkt integrert i kvinners bredere økonomiske rolle i det zapotekiske samfunnet.

Samfunnsmessig og praktisk kontekst

Muxer blir vanligvis akseptert i Juchitán, mens posisjonen er mindre sikker andre steder – i urbane områder av Mexico eller nord i landet. Mexico har ingen egen juridisk status for muxer. Siden 2023 har landet imidlertid utstedt pass med betegnelsen X.

Kritiske perspektiver

Vestlige medier fremstiller ofte muxe som 'det meksikanske tredje kjønnet' og som bevis på universell kjønnsdiversitet. Antropologer påpeker at muxe bare kan forstås innenfor den spesifikke zapotekiske konteksten: den matriarkalske økonomien, det katolsk-synkretiske religiøse livet og den lokale familiestrukturen. Det er ikke en abstrakt 'kjønns'-kategori, men et sosialt rollemønster. Denne kritikken av ideen om universelle tredje kjønn er utdypet i kjønn i andre kulturer og i transpersoner i historien.

Er muxe det samme som transgender?

Blir muxer akseptert i Mexico?

Hvor mange muxer finnes det?

Gjennomgår muxer medisinsk transisjon?

Se også

Kilder

Mirandé, Alfredo (2017). Behind the Mask: Gender Hybridity in a Zapotec Community. University of Arizona Press.
Stephen, Lynn (2002). "Sexualities and Genders in Zapotec Oaxaca." Latin American Perspectives, 29(2).
Chiñas, Beverly N. (1995). "Isthmus Zapotec attitudes toward sex and gender anomalies." In: Murray, S.O. (red.) Latin American Male Homosexualities. University of New Mexico Press.