Testosteron ved transisjon

Testosteron gis i kjønnsbekreftende behandling til transmenn og enkelte ikke-binære personer som ønsker maskulinisering. Det virker raskt, gir omfattende og delvis irreversible kroppslige endringer, og krever livslang dosering og oppfølging. En betydelig del av langtidsforskningen på denne bruken mangler; mange sikkerhetsvurderinger er ekstrapolert fra hormonbehandling ved hypogonadisme.

Administrasjonsformer

• Injeksjoner: testosteronenantat hver uke eller annenhver uke, testosteronundekanoat hver 10.–12. uke. Høy toppkonsentrasjon, deretter fall.
• Gel: påføres huden daglig, gir jevnere nivåer, men med risiko for overføring til partnere og barn ved hudkontakt.
• Plaster: daglig, god doseringsnøyaktighet.
• Implantater: langtidsvirkende, sjeldnere administrering.

Effekter

• Fordypning av stemmen — permanent, oppstår ofte allerede i løpet av noen måneder. Se stemmeopplæring.
• Økt ansikts- og kroppsbehåring — i stor grad permanent.
• Forstørrelse av klitoris — permanent. Dette er grunnlaget for metoidioplastikk.
• Stans i menstruasjonen — ved langvarig bruk kan dette bli permanent.
• Økt muskelmasse, omfordeling av fett mot magen og sterkere kroppslukt.
• Akne, fet hud og noen ganger fremskyndet androgen håravfall (ved genetisk disposisjon).

Brystvev reduseres ikke av testosteron — det krever en mastektomi. Kroppshøyde, bekken og hender endres ikke (etter puberteten). Hos kvinner som starter med testosteron før skjelettmodning, kan høyden påvirkes.

Permanent og reversible effekter

Fordypning av stemmen, klitorisforstørrelse og i stor grad behåringen er permanent. Fettfordeling og muskelmasse normaliseres delvis ved avslutning; menstruasjonen kommer ofte, men ikke alltid, tilbake. Mer om den irreversible stemmeendringen som følge av testosteron står på genderzorgen.nl.

Fertilitet

Testosteron undertrykker menstruasjon og eggløsning, men er ikke et prevensjonsmiddel. Graviditet er mulig under bruk. Ved langvarig bruk er påvirkningen på fertiliteten ikke fullt ut forutsigbar. Nedfrysing av eggceller eller embryoer før oppstart anbefales, selv om dette krever midlertidig hormonstimulering som kan være psykisk belastende for noen. Se fertilitet og transisjon.

Risikoer og oppfølging

• Erytrocytose: for høy konsentrasjon av røde blodceller, noe som øker risikoen for blodpropp. Krever regelmessige blodprøver og noen ganger dosejustering eller årelating.
• Hjerte- og karsystemet: testosteron kan påvirke kolesterolprofilen negativt (HDL synker, LDL øker). Om dette medfører økt hjerte- og karsykelighet ved langvarig bruk hos transmenn, er utilstrekkelig undersøkt.
• Vaginal atrofi: ved langvarig bruk blir slimhinnen i skjeden tynnere og mer sårbar, med plager og mulig økt risiko for infeksjoner.
• Livmor og eggstokker: kronisk testosteronpåvirkning av en intakt livmor er utilstrekkelig undersøkt. Noen klinikere anbefaler hysterektomi etter noen år — et valg med egne, irreversible konsekvenser.
• Lever: enkelte administrasjonsformer gir økt belastning; kontroll av leverfunksjonen er standard.

Minst én laboratoriekontroll i året (hematokrit, lever, lipider og hormonnivåer) er avgjørende. Selvmedisinering uten oppfølging er medisinsk uforsvarlig. En fullstendig oversikt finnes under bivirkninger av hormonbehandling og hjerte- og karsykdommer ved transisjon.