Bivirkninger ved hormonbehandling

Hormonbehandling for transpersoner er ikke et tilskudd ved mangel, men en livslang farmakologisk omstilling av et friskt hormonsystem. Dette medfører betydelige bivirkninger og risikoer, hvorav noen er godt dokumentert, mens andre er utilstrekkelig undersøkt. Informerte beslutninger krever en fullstendig beskrivelse av det vi vet — og det vi ikke vet.

Bivirkninger ved østrogenbehandling

• Trombose og lungeemboli: økt tromboserisiko, særlig ved oral administrering; også økt ved røyking, overvekt eller koagulasjonsforstyrrelser.
• Hjerte- og karpåvirkning: endringer i blodtrykk og lipidnivåer; nyere kohortstudier viser økt kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos transkvinner på lengre sikt. Se hjerte- og karsykdommer ved transisjon.
• Belastning på leveren: særlig ved oral administrering (first-pass-effekt).
• Brystkreft: mulig økt risiko ved langvarig bruk, sammenlignbar med postmenopausal HRT (Asscheman et al.; De Blok et al. 2019).
• Prolaktinom: hyperprolaktinemi og i sjeldne tilfeller prolaktinom (hypofysesvulst).
• Humør: humørsvingninger, depresjon eller i stedet bedring — svært individuelt.
• Beintetthet: etter orkiektomi uten tilstrekkelig østrogensubstitusjon er det risiko for osteoporose. Se beintetthet ved transisjon.

Bivirkninger ved antiandrogener

• Cyproteronacetat: forbundet med meningeom (godartet hjernesvulst) ved langvarig bruk og høyere doser. EMA har utstedt en advarsel om dette; lavere doser og kortere behandlingsperioder anbefales.
• Bikalutamid: levertoksisitet; mindre undersøkt ved transkjønnet indikasjon enn ved prostatakreft.
• Spironolakton: hyperkalemi, påvirkning av nyrefunksjon og blodtrykk.
• GnRH-analoger (brukt hos voksne for å undertrykke testosteron): beintap, påvirkning av humøret.

Bivirkninger ved testosteronbehandling

• Erytrocytose: for høy hematokrit; øker tromboserisikoen betydelig og krever oppfølging.
• Kardiovaskulært: ugunstig endring i lipidprofilen (HDL synker, LDL stiger). Langtidskonsekvensene hos transmenn er utilstrekkelig undersøkt.
• Akne og hudproblemer: vanlig, noen ganger alvorlig.
• Androgen håravfall: fremskyndes ved genetisk disposisjon.
• Vaginal atrofi: ved langvarig bruk blir slimhinnene tynnere, tørrere og mer sårbare, med plager og mulig økt infeksjonsrisiko.
• Lever: belastning ved enkelte administrasjonsformer.
• Søvn- og aggresjonsmønstre: irritabilitet og dårligere søvn kan forekomme, særlig etter injeksjoner.
• Påvirkning av livmor og eggstokker: det finnes utilstrekkelige langtidsdata om kreftrisiko ved kronisk testosteroneksponering.

Kreftrisiko

Langtidsstudier av kreftrisiko ved hormonbehandling er begrensede og i stor grad basert på små, tidlige kohorter. Viktige temaer er brystkreft hos transkvinner (muligens økt risiko), prostata (testosteronundertrykkelse er beskyttende, men ikke absolutt), samt endometrie- og ovarialkreft hos transmenn som har beholdt livmor og eggstokker. Cass Review (2024) peker på den systematiske mangelen på tilstrekkelig langtidsoppfølging.

Det vi ikke vet godt nok

Viktige kunnskapshull:

• Kardiovaskulær morbiditet og mortalitet etter mer enn 20 år med hormonbehandling.
• Kreftforekomst i alle vev (bryst, prostata, livmor, lever).
• Påvirkning av kognitiv aldring.
• Beinhelse ved seponering uten gonader.
• Psykisk velvære hos detransisjonerte som slutter med hormoner etter langvarig bruk — en lite belyst gruppe.

Betydningen av oppfølging

Årlig kontroll er et minimum: blodprøver (hematokrit, leververdier, lipider, hormonnivåer, prolaktin), blodtrykk, vurdering av kardiovaskulær risiko og kreftscreening (mammografi, prostata) i tråd med de tilsvarende kjønnsbaserte retningslinjene. Ved egenmedisinering mangler dette, og risikoene er betydelig høyere. En beskrivelse av de fysiske bivirkningene ved en hormonell transisjon finnes på genderzorgen.nl.