Agender

«Agender» er en selvvalgt betegnelse som viser til at en person opplever den personlige følelsen av «kjønn» som fraværende eller ikke relevant. Det greske prefikset «a-» betyr «uten». Agender regnes vanligvis som en del av den bredere kategorien ikke-binær, selv om noen som bruker betegnelsen, heller ser på seg selv som «utenfor» hele kjønnsskjemaet.

Hva betyr det?

Personer som omtaler seg som agender, beskriver opplevelsen sin som «kjønnsløshet» eller som konstant nøytralitet. For noen handler det om et fullstendig fravær av en følelse av maskulinitet eller femininitet, mens det for andre handler om likegyldighet overfor hele konseptet kjønn. Opplevelsen er per definisjon subjektiv og kan ikke måles objektivt.

En kritisk observasjon er at agender noen ganger presenteres som en «identitet», mens det i praksis snarere kan være en avvisning av selve konseptet kjønnsidentitet. Når noen sier «jeg har ikke noe kjønn», hevder de på et vis akkurat det de fleste mennesker historisk har ment – nemlig at «indre kjønn» ikke er en selvstendig egenskap. Det er et interessant utgangspunkt, og samtidig undergraver det antakelsen om at alle skulle ha et slikt indre kjønn.

Forskjeller og overlapp

Agender brukes noen ganger som synonym for kjønnsnøytral eller neutrois, men begrepene er ikke helt sammenfallende. Neutrois fremhever en «nøytral» kroppslig fremtoning, mens agender snarere beskriver fraværet av en indre kjønnsfølelse. Beslektede begreper er også aporagender og maverique, som nettopp beskriver en autonom kjønnsfølelse løsrevet fra mann/kvinne. Hva en person legger i agender, avhenger i stor grad av personen selv. Det finnes ingen klinisk definisjon.

Samfunnsmessige og praktiske sider

I de fleste sosiale og institusjonelle sammenhenger antas det at mennesker er menn eller kvinner – noe som som regel stemmer i faktisk forstand, ettersom biologisk kjønn er binært. For personer som beskriver seg selv som agender, kan dette oppleves ubehagelig. Transloven fra 2014 åpner ikke for registrering som «kjønnsløs». Noen agenderpersoner lar registreringen stå som den er, fordi ingen av de tilgjengelige alternativene samsvarer med opplevelsen deres.

Det juridiske materialet om transloven og selvidentifikasjon finnes på zelfidentificatie.nl.

Kritiske perspektiver

Hvorvidt «fravær av kjønn» i seg selv er en identitet, er et begrepsmessig omstridt spørsmål. Feministiske og kjønnskritiske tenkere peker på at mange mennesker – gjennom alle tider – aldri har opplevd seg selv som spesielt «kjønnet». At dette nå presenteres som en sjelden betegnelse, kan tyde på at betegnelsen først og fremst fungerer innenfor en bestemt samtidsdiskurs. Det betyr ikke at opplevelsen ikke er reell for personen selv, men det setter påstanden om at dette er en egen kategori innenfor «kjønnsspekteret», i perspektiv. For den som ikke føler noe kjønn og lurer på hva som egentlig foregår, finnes en nøktern forklaring på transgendercheck.nl.