Kjønnsnøytral

«Kjønnsnøytral» er et adjektiv for noe som ikke er utformet, omtalt eller gjort tilgjengelig som eksplisitt mannlig eller kvinnelig. Ordet brukes særlig innenfor tre områder: språk (tiltaleformer, stillingstitler), utforming (toaletter, klær, leker) og politikk (HR-skjemaer, idrettskategorier).

Hva menes med det?

I språk: ord som «lærer» i stedet for «lærer/lærerinne», eller «kjære leser» i stedet for «kjære herr/fru» – se kjønnsnøytralt språk. I utforming: fasiliteter som er tilgjengelige for alle uavhengig av kjønn, for eksempel kjønnsnøytrale toaletter og garderober. I politikk: regler og skjemaer som reduserer eller utelater skillet mellom mann og kvinne der det ikke er funksjonelt.

Forskjell og overlapp

Kjønnsnøytral er noe annet enn agender: Begrepet handler om utformingen av språk, rom eller politikk, ikke om noens identitet. Et kjønnsnøytralt toalett er for alle; en agender person er en person med en spesifikk selvbeskrivelse.

Samfunnsmessig og praktisk kontekst

De fleste kjønnsnøytrale språkvalg (stillingsannonser, brev) er praktiske og lite kontroversielle. Mer omstridt er det å erstatte ord som «mor» med «gravid person», noe genderpropaganda.nl drøfter under betegnelsen språk som politisk virkemiddel. Når det gjelder rom – toaletter, garderober og idrett – kommer kjønnsnøytralitet i konflikt med kjønnsspesifikt personvern og sikkerhet, særlig for kvinner og jenter. Forskning fra Universitetet i Amsterdam viser at elever i stor grad støtter likeverd, men er skeptiske til kjønnsnøytrale toaletter. En analyse av Tweede Kamerets ønske om å innføre slike toaletter finnes på genderideologie.nl. Full kjønnsnøytralitet er sjelden ønsket i disse sammenhengene; blandede eller ekstra kjønnsnøytrale fasiliteter ved siden av tradisjonelle er et vanlig kompromiss. I USA kartla en rapport om blandede toaletter ved universiteter hvor langt denne utviklingen har kommet der.

Kritiske perspektiver

Kjønnsnøytral politikk blir noen ganger presentert som en universelt bedre løsning. For administrative skjemaer eller språkbruk stemmer det ofte; for fysiske fasiliteter og idrett er saken annerledes. Å fjerne skillet mellom mann og kvinne der det er funksjonelt relevant – for eksempel i kvinneidrett, fengsler eller intim helsehjelp – får negative konsekvenser for grupper som nettopp beskyttes av dette skillet. Kjønnsnøytralitet som mål fungerer ikke i alle situasjoner.