Kjønn hos barn

Barn er fortsatt i full utvikling. Selvbildet, preferansene og kroppsopplevelsen deres endrer seg i takt med at hjernen vokser, det sosiale miljøet og fasene de går gjennom. Cass Review kaller barndom, ungdomstid og ung voksen alder dynamiske utviklingsperioder for kjønnsuttrykk, kognitiv utvikling og hjernemodning (kilde). Forsiktighet overfor barn er derfor ikke en gammeldags refleks, men en alvorlig vurdering.
Et barn i utvikling
Ifølge Cass Review forstår barn vanligvis rundt to- til treårsalderen at de er en gutt eller en jente. Et barns kjønnsidentitet stemmer vanligvis overens med kjønnet som ble registrert ved fødselen, selv om tempoet barn forstår dette i, og måten de uttrykker det på, varierer (kilde). At et barn viser kjønnsatypisk atferd – en gutt som liker å gå i kjoler, en jente som liker treklatring og fotball – forekommer fra ung alder. Rapporten skriver at noen barn viser atferd som ikke passer sterkt med fødselskjønnet, men har en kjønnsidentitet som gjør det, og at de kan vokse opp til å bli heterofile, homofile eller bifile voksne (samme kilde).
Cass Review skriver at det ikke finnes endelig bevis for biologiske årsaker til kjønnsinkongruens, selv om en biologisk disposisjon kan finnes; også psykologiske, personlige og sosiale faktorer påvirker hvordan kjønnsidentiteten utvikler seg (kilde). Det barn lærer på barneskolen i Våryruken, er beskrevet for hver gruppe på lente-kriebels.nl.
Hva forskning viser om forløpet hos barn
Steensma og kolleger (2013) fulgte 127 ungdommer som som barn (under 12 år) var henvist for kjønnsdysfori. De fant at intensiteten av kjønnsdysforien i barndommen hang sammen med at den vedvarte, og at den oftere vedvarte hos jenter enn hos gutter (Steensma et al. (2013), PubMed). Ifølge Cass Review viste tidligere studier at kjønnsinkongruensen hos omtrent 15 prosent av barna som ble henvist før puberteten, vedvarte inn i voksenlivet, og at de fleste av disse barna som voksne ble homofile eller bifile uten en transidentitet. Disse første studiene er blitt kritisert fordi ikke alle barn hadde en formell diagnose; senere studier av barn som oppfylte diagnosekriteriene, fant ifølge samme rapport at kjønnsinkongruensen vedvarte hos 10 til 33 prosent (kilde).
Dette fenomenet – kjent som desistens – hørte til en tilbakeholden, observerende tilnærming: å gi rom og avvente («watchful waiting»). I Storbritannia ble denne tilnærmingen ifølge Cass Review brukt fram til 2011. Den kjønnsbekreftende modellen, som umiddelbart bekrefter barnets egen erklæring, er ifølge rapporten nå dominerende i mange land; ansatte ved den britiske klinikken GIDS ga beskjed om at de i sin praksis ikke automatisk bekreftet et barn (kilde). Modellen utsettes internasjonalt for kritikk, blant annet fra Cass Review (2024) i Storbritannia. Den svenske Socialstyrelsen anbefaler siden 2022 at hormonbehandling av mindreårige gis i forskningsregi og utenfor dette bare i unntakstilfeller (kilde). Den norske undersøkelseskommisjonen Ukom rådet i 2023 til at pubertetsblokkere samt hormonell og kirurgisk behandling av mindreårige ble betegnet som eksperimentell behandling (kilde). I Danmark skrev legebladet Ugeskrift for Læger i 2023 at landet har valgt en mer forsiktig tilnærming til hormonbehandling (kilde). Om den finske retningslinjen fra 2020 skriver Cass Review at den går inn for ytterste forsiktighet med pubertetsblokkere under 18 år (kilde).
Sosial transisjon hos små barn er ikke et nøytralt steg
Noen foreldre og behandlere foreslår at et barn som sier at det «egentlig» er det motsatte kjønn, umiddelbart skal møtes med et nytt navn, andre pronomen og andre klær. Cass Review kaller sosial transisjon innenfor helsetjenesten et «aktivt tiltak» (oversatt), fordi den kan få betydelige konsekvenser for barnets psykiske fungering og for resultatene på lengre sikt (kilde). Ifølge rapporten er oppfatningene delte: noen mener at sosial transisjon kan bedre den psykiske helsen, andre at et barn som rundt puberteten kanskje ville ha sluttet å ha kjønnsdysfori, får et annet forløp som ender i medisinsk behandling. Den systematiske oversikten til Cass Review fant ikke klart bevis for at sosial transisjon i barndommen har positive eller negative følger for den psykiske helsen. De som tidligere var sosialt transisjonert, gikk likevel oftere videre til en medisinsk vei, selv om det ifølge rapporten ikke kan sies ut fra disse studiene om den sosiale transisjonen forårsaket det (samme kilde).
Cass Review peker på at foreldrenes holdning og overbevisninger hos barn påvirker muligheten for å transisjonere sosialt, mens ungdom har mer egen styring. Rapporten anbefaler at familier som beslutter en sosial transisjon av et barn før puberteten, så tidlig som mulig blir sett av en klinisk fagperson med relevant erfaring (anbefaling 4; samme kilde). Se også Sosial transisjon hos barn.
Hva foreldre og omgivelsene selv kan gjøre
For foreldre kan det være fristende enten å bekrefte alt umiddelbart («ellers blir barnet ulykkelig») eller å avvise alt direkte. Et barn trenger voksne som lytter og gir rom. Cass Review råder behandlere til å hjelpe familier med å kjenne igjen normal variasjon i kjønnsrolleatferd, unngå forhastede beslutninger og vurdere en delvis i stedet for en fullstendig transisjon, slik at mulighetene forblir åpne (kilde). Ungdom i kjønnshelsetjenesten har ifølge den systematiske oversikten til Cass Review oftere ledsagende problemer, som autisme, ADHD, angst, depresjon og spiseforstyrrelser; rapporten ber om at tilbudet også vurderer og tar tak i disse behovene (samme kilde). Se også Foreldrenes rolle.
Kjønnsidentitet og seksuell orientering er to forskjellige ting
Et barn som viser kjønnsatypisk atferd, kan vokse opp til å bli en homofil eller bifil voksen uten kjønnsdysfori (kilde). Det er derfor viktig å ikke blande disse tingene sammen: en følsom gutt eller en sporty jente er ikke et «transbarn under utvikling». Historien om homofrigjøringen advarer mot å medikalisere for raskt det som i virkeligheten er en variasjon i uttrykk eller en senere seksuell orientering. Du kan lese mer om dette i artikkelen om homofile og lesbiske ungdommer i kjønnsdebatten.