Ungdom og kjønn

Puberteten er for de fleste en fase med ubehag ved egen kropp. Brystutvikling, menstruasjon, skjeggvekst, stemmeforandring, akne, seksuelle følelser, usikkerhet rundt egen plass i gruppen – alt dette hører med. Cass Review beskriver puberteten som en periode med intense, raske forandringer der unge er sårbare for psykiske problemer, særlig jenter, og skriver at uønskede kroppslige forandringer kan være ubehagelige for alle unge (kilde). At en ungdom midlertidig føler seg fremmedgjort fra egen kropp, er derfor i seg selv ikke et tegn på at vedkommende er født med feil kjønn.

En kraftig økning i henvendelser – og ingen enkeltforklaring

Ifølge Cass Review så den britiske kjønnsklinikken GIDS før 2009 færre enn 50 barn per år. Fra 2014 steg henvisningene eksponentielt; i 2021/22 var det rundt 5000, med det forbehold at det kan forekomme dobbelttellinger. Flertallet av henvisningene gjaldt jenter som henvendte seg i tidlige tenår, mens det i de første årene hovedsakelig var barn før puberteten som ble henvist. Også i andre land steg antallet henvendelser; i Nederland begynte økningen i 2001, med et vendepunkt i 2011 (kilde). Se også veksten i henvendelser i Nederland.

Cass Review skriver at det ikke finnes noen enkeltforklaring på økningen: sannsynligvis spiller alle de nevnte forklaringene inn i større eller mindre grad, og blandingen er ulik for hver enkelt ungdom. Rapporten nevner blant annet påvirkningen fra sosiale medier og jevnaldrende, og skriver at den har hørt historier om jenter på skolen som fikk intense vennskap med andre unge som lurte på om de var trans, og som deretter selv begynte å identifisere seg som trans (samme kilde). Se også Sosiale medier og kjønn og Rapid Onset Genderdysforie.

Cass Review: Evidensgrunnlaget er svakt

Cass Review (Hilary Cass, 2024) er en uavhengig undersøkelse på oppdrag fra NHS England. Cass kaller i forordet området 'an area of remarkably weak evidence' (oversatt: et område med bemerkelsesverdig svak evidens) (Cass Review (full rapport)). De systematiske oversiktene fra University of York til rapporten vurderte 50 studier om pubertetshemming (1 av høy, 25 av moderat og 24 av lav kvalitet) og 53 studier om kjønnskryssende hormoner (1 av høy, 33 av moderat og 19 av lav kvalitet). For pubertetsblokkere var evidensen om effekten på kjønnsdysfori og psykisk helse begrenset eller motstridende; for hormoner fant oversikten tegn på at den psykiske helsen kan bli bedre, men det mangler solid forskning med langtidsoppfølging (York, pubertetshemming; Cass Review).

Om påstanden om at behandling forebygger selvmord skriver Cass Review at evidensen ikke i tilstrekkelig grad støtter at kjønnsbekreftende behandling reduserer selvmordsrisikoen, og at noen klinikere føler press for å støtte en medisinsk vei på bakgrunn av meldinger om at den gjør det (avsnitt 15.36 og 15.43; samme kilde). Rapporten understreker at lidelsen til disse unge er reell.

Svenske SBU konkluderte i 2022 med at det vitenskapelige grunnlaget er utilstrekkelig til å vurdere effektene av pubertetshemming og hormonbehandling på kjønnsdysfori, psykososial helse og livskvalitet hos ungdom (SBU). Svenske Socialstyrelsen anbefaler siden 2022 at disse behandlingene gis i forskningsregi og utenfor det bare i ekstraordinære tilfeller (kilde). Det finske rådet COHERE skrev i 2020 at det for mindreårige ikke finnes noen medisinsk behandling som kan regnes som evidensbasert, kalte kjønnsskifte hos mindreårige en eksperimentell praksis og tillot pubertetshemming fra sak til sak etter nøye avveining (COHERE-anbefaling, uoffisiell engelsk oversettelse). Den norske kommisjonen Ukom anbefalte i 2023 at pubertetsblokkere samt hormonell og kirurgisk behandling av mindreårige betegnes som eksperimentell behandling (kilde). I Danmark skrev Ugeskrift for Læger i 2023 at tilnærmingen har blitt mer forsiktig, og at færre unge får hormonbehandling (kilde). I England besluttet NHS England 12. mars 2024 å ikke lenger rutinemessig tilby pubertetsblokkere (kilde), og den britiske regjeringen gjorde i desember 2024 forbudet mot salg og utlevering av pubertetsblokkere på private resepter til unge under 18 år tidsubegrenset (Britisk permanent forbud mot private resepter).

Pubertetsblokkere er ingen 'pauseknapp'

Pubertetsblokkere (GnRH-analoger) ble lenge fremstilt som en pauseknapp som gir en ung tid til å tenke seg om. Cass Review skriver at de aller fleste unge som begynner med blokkere, går videre til maskuliniserende eller feminiserende hormoner, at det derfor ikke finnes evidens for at blokkere kjøper tid til å tenke, og at det er bekymring for at de kan endre forløpet i den psykoseksuelle utviklingen og kjønnsidentitetsutviklingen (avsnitt 83; kilde). I Leiden-kohorten av Dutch Protocol begynte 87 prosent (125 av 143 unge) deretter på hormoner; forfatterne påpeker at dette muligens skyldes at opptakskriteriene velger ut unge som sannsynligvis fortsetter (Brik m.fl. 2020, PubMed). I den britiske tidligintervensjonsstudien valgte 98 prosent (43 av 44) kjønnskryssende hormoner (Carmichael m.fl. 2021, PubMed). Forskning fra Amsterdam UMC viste at over fire av fem henviste unge begynte på et medisinsk forløp: 1206 av de 1470 unge som ble henvist mellom 2009 og 2019 (de Rooy m.fl. 2026, PubMed). Hvorfor bildet av pauseknappen ifølge nettstedet er misvisende, er forklart på puberteitsblokkers.nl.

Om de kroppslige konsekvensene: York-oversikten fant i flere studier lavere beintetthet under behandlingen (kilde), og Cass Review skriver at evidensen om effektene på kognitiv utvikling og fertilitet er utilstrekkelig eller motstridende (kilde). Ifølge det nederlandske Helserådet (Gezondheidsraad) fører behandling med blokkere tidlig i puberteten hos transjenter i prinsippet til infertilitet, med mindre de er villige til å stoppe blokkerne i lang tid; effektene på kognisjon og fertilitet er ifølge rådet ennå ikke tilstrekkelig undersøkt (kilde).

Psykisk komorbiditet og tendensen til én forklaring

Ifølge den systematiske oversikten til Cass Review har barn som henvises til kjønnsklinikker, høyere enn forventede nivåer av autisme, ADHD, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, selvmordsatferd, selvskading og vonde opplevelser i barndommen (kilde). I de sammenfattede studiene hadde 9 prosent av de henviste ungdommene en autismediagnose (0 til 26 prosent per studie); se også spiseforstyrrelser, autismespekterforstyrrelse og ADHD. Av studiene som rapporterte om vonde opplevelser i barndommen fant man hos 5 til 19 prosent seksuelt misbruk og hos 11 til 67 prosent mishandling eller omsorgssvikt (samme kilde). Cass Review skriver at det for noen unge er sannsynlig at stresset i tenårene kommer til uttrykk som kjønnsrelatert nød, for eksempel ved siden av spiseforstyrrelser eller kroppsdysmorfi, og anbefaler at helsetilbudet også vurderer og behandler disse samtidige problemene (samme kilde).

Den kognitive virkeligheten i en ungdomshjerne

Ifølge Cass Review fortsetter hjernens modning til omtrent midten av tjueårene, og prefrontal cortex, som har med komplekse beslutninger og impulskontroll å gjøre, modnes videre gjennom tjueårene. Rapporten skriver også at en 15-åring i hypotetiske situasjoner tar lignende beslutninger som en voksen, men i praksis kan vise risikofylt atferd til tross for forståelse av risikoene, og betegner beslutninger om disse behandlingene for barn som 'uniquely difficult' (unikt vanskelige) (kilde). Finske COHERE skrev i 2020 at hjerneutviklingen fortsetter til omtrent 25-årsalderen, og at dette også påvirker evnen til å overskue konsekvensene av beslutninger for det senere selvet (kilde). Hva foreldre bør og ikke bør gjøre de første ukene etter at barnet sier at det er trans, står på transkind.nl.