Europarådet og transpersoners rettigheter

Ministerkomiteens anbefaling CM/Rec(2010)5 oppfordret medlemsstatene til å beskytte LHBT-personer mot diskriminering og vold, med et eget kapittel om kjønnsidentitet.

Ministerkomiteen (2010)

Ministerkomiteens anbefaling CM/Rec(2010)5 oppfordret medlemsstatene til å beskytte LHBT-personer mot diskriminering og vold, med et eget kapittel om kjønnsidentitet.

Resolusjon 2048 (2015)

Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok resolusjon 2048 (2015) om diskriminering av transpersoner, med anbefalinger om rask og tilgjengelig juridisk anerkjennelse uten medisinske krav.

Rettspraksis

Anbefalinger virker gjennom medlemsstatene og er ikke bindende. De har likevel påvirket nasjonal lovgivning, for eksempel i Danmark, Belgia og Malta, samt praksisen til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Hva tekstene krever

Ministerkomiteens anbefaling ble vedtatt 31. mars 2010. Den ber blant annet om raske, transparente og tilgjengelige prosedyrer for juridisk anerkjennelse av kjønn. Resolusjon 2048 ble vedtatt 22. april 2015, med Deborah Schembri som rapportør. Resolusjonen går lenger enn anbefalingen. Anerkjennelsen skal bygge på selvbestemmelse, og krav som sterilisering og andre obligatoriske medisinske inngrep skal falle bort. Statene blir bedt om å vurdere et tredje kjønnsalternativ i identitetsdokumenter. I saker som gjelder barn, skal barnets beste stå i sentrum. I Nederland ble et lovforslag i denne retningen trukket tilbake; se lovforslaget om selvbestemmelse.

Menneskerettighetskommissæren

I juli 2009 publiserte Thomas Hammarberg, som da var Europarådets menneskerettighetskommissær, dokumentet Issue Paper Human rights and gender identity. Der slo han fast at sterilisering eller annen medisinsk behandling ikke kan være et obligatorisk vilkår for anerkjennelse av en persons kjønnsidentitet. Dokumentet viser til Yogyakarta-prinsippene som rettesnor for nasjonal lovgivning. Dokumentet foregrep de senere tekstene fra Ministerkomiteen og Parlamentarikerforsamlingen. I 2024 vedtok forsamlingen resolusjon 2543 om LHBTI-personers ytrings- og forsamlingsfrihet. Her blir medlemsstatene bedt om å gjennomføre Den europeiske menneskerettsdomstolens avgjørelser om LHBTI-rettigheter.

Virkeområde og kritikk

Europarådet har 46 medlemsstater og er en annen organisasjon enn Den europeiske union. Anbefalinger og resolusjoner er politiske tekster. Det er bare avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen som binder den berørte staten. European Centre for Law and Justice kritiserte resolusjon 2048 fordi organisasjonen mener at den skaper nye og omstridte rettigheter knyttet til kjønnsidentitet. Domstolen følger heller ikke resolusjonen på alle punkter. I Y. mot Frankrike (2023) overlot den valget av en nøytral kjønnsangivelse til staten. Se også Den europeiske menneskerettsdomstolen og transpersoners rettigheter, oversikten over rettspraksisen og EU-politikken. En bredere oversikt over traktater og avgjørelser finnes under internasjonale rettigheter.

Ofte stilte spørsmål