Yogyakarta-prinsippene

Yogyakarta-prinsippene ble utarbeidet i 2006 av en internasjonal gruppe menneskerettighetseksperter i Yogyakarta (Indonesia).

Bakgrunn

Yogyakarta-prinsippene ble utarbeidet i 2006 av en internasjonal gruppe menneskerettighetseksperter. De beskriver hvordan eksisterende internasjonal menneskerettighetslovgivning forholder seg til seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Yogyakarta pluss 10

I 2017 ble det publisert et tillegg (Yogyakarta Principles plus 10) med blant annet prinsipper om kjønnskarakteristika (interkjønn), statsløses rettigheter og retten til sannhet.

Status

Prinsippene er ikke en traktat og er ikke bindende. De blir likevel ofte sitert i rettsavgjørelser fra menneskerettighetsdomstoler, som Den europeiske menneskerettsdomstolen, i rapporter fra FN-organer og i statlig politikk og retningslinjer fra NGO-er. Hvem som utarbeider disse normene, og hvordan de får gjennomslag i Nederland, beskriver genderlobby.nl i artikkelen om WPATH, ILGA og Yogyakarta-prinsippene.

Tilblivelse

Teksten ble vedtatt i november 2006 under et møte ved Gadjah Mada-universitetet og presentert i Genève i mars 2007. De 29 undertegnerne var jurister, akademikere, tidligere FN-tjenestemenn og representanter for interesseorganisasjoner, blant dem Mary Robinson, tidligere president i Irland og tidligere høykommissær for menneskerettigheter. Stater var ikke involvert i utarbeidelsen.

Hva som står om kjønnsidentitet

Det tredje prinsippet handler om rettslig anerkjennelse. Det slår fast at kjønnsidentiteten en person selv definerer, er en del av personligheten, og at ingen kan tvinges til medisinsk behandling for å få denne identiteten anerkjent. Dette prinsippet har blitt grunnlaget for lovgivning basert på egenerklæring. Tillegget fra 2017 går lenger og oppfordrer stater til å avskaffe registreringen av kjønn i identitetsdokumenter.

Kritikk

Kritikere påpeker at prinsippene gir inntrykk av å ha internasjonal retts autoritet, uten at de er forhandlet frem eller vedtatt av stater. De ble utarbeidet av en liten gruppe eksperter, og konsekvensene for kjønnsbaserte rettigheter ble ikke tatt opp under utarbeidelsen. Robert Wintemute, professor i menneskerettigheter i London og en av undertegnerne, sa åpent i 2021 at han angret på dette: Ifølge ham hadde man ikke tenkt på kvinners stilling. Se også FN-resolusjoner om kjønn, internasjonale rettigheter og Transgenderloven i Nederland.