EU-politikk og transpersoners rettigheter

Europakommisjonen publiserte i 2020 en «LGBTIQ Equality Strategy 2020–2025» med blant annet fokus på anerkjennelse av transpersoners identitet, beskyttelse mot diskriminering og helsetjenester.

LGBTIQ Equality Strategy

Europakommisjonen publiserte i 2020 en «LGBTIQ Equality Strategy 2020–2025» med blant annet fokus på anerkjennelse av transpersoners identitet, beskyttelse mot diskriminering og helsetjenester.

EU-domstolen

EU-domstolen har i flere saker (blant annet P v S, KB og MB) slått fast at diskriminering på grunn av kjønnsendring er kjønnsdiskriminering etter EU-retten.

Direktiver

Flere EU-direktiver om likebehandling på arbeidsplassen og ved tilgang til varer og tjenester gjelder diskriminering på grunn av kjønnsendring. Hvordan begrepet kjønnsidentitet finner veien inn i EU-institusjonenes politikk, og hvilken kritikk som finnes av dette, beskrives av genderbeleid.nl.

Hva EU regulerer – og ikke regulerer

Den europeiske union regulerer verken hvordan helsetjenestene organiseres eller folkeregisteret. Om et land tillater pubertetsblokkere, og på hvilke vilkår noen kan endre det registrerte kjønnet, bestemmer medlemsstatene selv. EU berører temaet indirekte gjennom reglene om likebehandling, fri bevegelighet for personer og beskyttelse av personopplysninger. Det forklarer hvorfor forskjellene mellom medlemsstatene fortsatt er store. Land som Spania, Portugal, Irland og Tyskland praktiserer selvbestemmelse, mens Ungarn gjorde juridisk kjønnsskifte umulig i 2020. Polen har ingen spesifikk lov og lar endringen behandles gjennom en sivilrettslig prosedyre.

Nylige avgjørelser fra domstolen

EU-domstolen avsa de siste årene tre avgjørelser som går lenger enn arbeidsretten. I saken Mirin slo domstolen i oktober 2024 fast at en medlemsstat må anerkjenne og registrere i egne registre en endring av fornavn og kjønn som en borger på lovlig vis har fått gjennomført i en annen medlemsstat. I saken Mousse kom domstolen i januar 2025 til at et jernbaneselskap ikke kan kreve at kundene oppgir tiltaleform dersom dette ikke er nødvendig for tjenesten. I saken Deldits fulgte det i mars 2025 at retten til retting etter personvernforordningen også gjelder kjønnet som en myndighet har registrert i et register.

EU og Europarådet

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg forveksles ofte med EU, men hører under Europarådet. Domstolen slo i 2002 fast i saken Goodwin mot Storbritannia at statene må gjøre juridisk kjønnsskifte mulig, og i 2017 i en sak mot Frankrike at sterilisering ikke kan være et vilkår for dette. Disse avgjørelsene er bindende for alle medlemsstatene i Europarådet, også land utenfor EU. Du kan lese mer om de juridiske aspektene under juss.