Genderinfo.nl
Aktuelt

Kjønnsbekreftende behandling i Tyskland

Paul-Löbe-Haus og Riksdagsbygningen ved Spree i Berlin
Foto: Ansgar Koreng, CC BY-SA 3.0 de, via Wikimedia Commons

Tyskland er preget av en påfallende spenning. Juridisk valgte landet i 2024 selvbestemmelse gjennom Selbstbestimmungsgesetz, en av Europas mest liberale lover. Samtidig blir den medisinske kritikken stadig tydeligere: En omstridt ny retningslinje, kritikk fra fagforeninger og en uttalelse fra European Academy of Paediatrics bidrar til debatten om en mer forsiktig og evidensbasert tilnærming til kjønnsbekreftende behandling av barn og unge. Utviklingen går dermed i motsatt retning på de to områdene.

Selbstbestimmungsgesetz (SBGG, 2024)

Selbstbestimmungsgesetz trådte i kraft 1. november 2024. Loven gjør det mulig for voksne og ungdom fra fylte fjorten år å endre juridisk kjønn gjennom en enkel melding til folkeregisteret, uten medisinsk vurdering og uten behandling i domstolene. For personer under atten år kreves samtykke fra foreldrene eller, ved uenighet, fra en familiedomstol. Loven erstattet Transsexuellengesetz fra 1980, som krevde medisinske erklæringer.

Loven møtte kraftig kritikk allerede da den ble innført. Feministiske grupper, jurister, barneleger og foreldre pekte på risikoen for kjønnsbaserte tilbud og ordninger (krisesentre for kvinner, idrettskonkurranser og fengsler), samt konsekvensene for mindreårige som registrerer juridisk kjønn i en impulsiv fase. Det ble også påpekt at loven går langt lenger enn i land som nå strammer inn sin medisinske praksis. I 2026 ba Tysklands justisministre og en FN-rapportør om å skjerpe loven om selvbestemmelse, og AfD fremmet et forslag om å oppheve loven. Hvilke erfaringer andre land har gjort med selvbestemmelse, står på transbeleid.nl.

Medisinsk behandling: ny S2k-retningslinje fra 2025

Den medisinske kritikken blir stadig tydeligere i Tyskland. I 2025 ble en ny retningslinje for barn og unge publisert i registeret til Arbeitsgemeinschaft der Wissenschaftlichen Medizinischen Fachgesellschaften (AWMF), utarbeidet for Tyskland, Østerrike og Sveits. Den var varslet som en S3-retningslinje, det høyeste nivået, men ble publisert som en S2k-retningslinje: basert på konsensus blant eksperter og ikke på en systematisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Retningslinjen krever omfattende tverrfaglig diagnostikk og oppmerksomhet på komorbide problemer (autisme, traumer, depresjon og spiseforstyrrelser), men holder muligheten for pubertetsblokkere og kjønnskryssende hormoner for mindreårige åpen etter en individuell vurdering. Dermed går den ikke like langt som de skandinaviske landene eller Storbritannia, og den har fått kritikk fra leger som mener at kunnskapsgrunnlaget er for svakt.

En gruppe tyske barneleger, psykiatere og forskere har offentlig tatt til orde for en formell vurdering av kunnskapsgrunnlaget etter britisk modell. European Academy of Paediatrics publiserte i 2024 en uttalelse som også blir bredt sitert i Tyskland; teksten er tilgjengelig via Frontiers in Pediatrics. Den anbefaler tilbakeholdenhet ved hormonelle inngrep og samsvarer med funnene i Cass Review.

Behandlingstilbydere og ventetider

Tyskland har et relativt stort antall sentre for kjønnsbekreftende behandling, blant annet universitetsklinikker i Hamburg (UKE), München, Frankfurt og Berlin. UKE i Hamburg var lenge ledende innen kjønnsbekreftende behandling av barn og unge og følger nå den nye S2k-retningslinjen. Ventetidene varierer betydelig fra region til region og har også i Tyskland økt kraftig som følge av økende etterspørsel. Som andre steder har pasientsammensetningen endret seg: Det er betydelig flere ungdomsjenter, ofte med komorbide psykiske problemer. Tyske forsikringsdata viser dessuten at diagnosen kjønnsdysfori hos unge er lite stabil. Foreldregruppen TransTeens Sorge Berechtigt ber om tilbakeholdenhet.

Refusjon

Kjønnsbekreftende behandling dekkes av den lovbestemte helseforsikringen (GKV) dersom de diagnostiske kriteriene er oppfylt. Pasientene sender en søknad til forsikringsselskapet sitt; avslag forekommer og kan påklages i retten. Om den nye S2k-retningslinjen på sikt vil føre til en mer restriktiv refusjon av pubertetsblokkere for mindreårige, diskuteres nå.