Kjønnsvariant

«Kjønnsvariant» viser til atferd, uttrykk eller preferanser som avviker fra de vanlige forventningene til ens eget kjønn – for eksempel en gutt som helst leker med dukker og går i kjoler, eller en jente som aldri uttrykker seg feminint. Begrepet brukes særlig i forskning og barnepsykologi.

Hva betyr det?

Kjønnsvariant atferd hos barn har alltid eksistert og er relativt vanlig. Noen barn vokser av seg den kjønnsvariante atferden, andre blir kjønnsvariante voksne, og en liten minoritet utvikler vedvarende kjønnsdysfori. Begrepet er bredere enn trans eller ikke-binær: Et kjønnsvariant barn trenger ikke å ha en kjønnsidentitet som avviker fra kjønnet det ble tildelt ved fødselen.

Forskjeller og overlapp

Kjønnsvariant beskriver atferd og uttrykk, ikke identitet. En kjønnsvariant jente (for eksempel en «guttejente») er ikke en transgutt med mindre hun også identifiserer seg som gutt. For barn er dette skillet avgjørende: Å forveksle kjønnsvariant atferd med kjønnsdysfori får praktiske konsekvenser for vurderingen av medisinsk behandling.

Samfunnsmessig og praktisk kontekst

Forskning (Steensma mfl., 2013; Singh mfl., 2021) viser at flertallet av kjønnsvariante barn – selv de med klinisk dysfori – vokser opp til å bli ciskjønnede (ofte homofile) voksne når det ikke gjennomføres sosial eller medisinsk transisjon. Dette fenomenet kalles desistance. Det står i skarp kontrast til tall fra nyere vestlige kjønnsidentitetsklinikker der sosial eller medisinsk transisjon gjennomføres, og hvor persistensen er langt høyere. Denne forskjellen får direkte konsekvenser for retningslinjene rundt pubertetsblokkere og sosial transisjon hos barn.

Kritiske perspektiver

Koblingen «kjønnsvariant barn = trans» som implisitt gjøres i deler av dagens diskurs, har ikke noe vitenskapelig grunnlag. De fleste kjønnsvariante barn blir ikke trans voksne. Hva dette betyr for homofile og lesbiske unge i kjønnsdebatten, står omtalt i en egen artikkel. Det som den tilgjengelige forskningen vanligvis anbefaler, er å støtte barnet i uttrykket sitt uten forhastede identitetskrav eller medisinske tiltak. Denne avventende tilnærmingen kalles watchful waiting. At også forskning fra Groningen på kjønnsrelatert tvil som forsvinner av seg selv, peker i denne retningen, argumenterer genderpropaganda.nl.