Dhejne 2011 — Svensk langtidsstudie

Dhejne og kolleger publiserte i 2011 en langtids kohortstudie i PLOS ONE av 324 transpersoner i Sverige som gjennomgikk kjønnsbekreftende kirurgi mellom 1973 og 2003.

Bakgrunn

Dhejne og kolleger publiserte i 2011 en langtids kohortstudie i PLOS ONE av 324 transpersoner i Sverige som gjennomgikk kjønnsbekreftende kirurgi mellom 1973 og 2003. Studien sammenlignet dem med den svenske befolkningen generelt.

Viktigste funn

Studien fant økt dødelighet, økt risiko for selvmord og selvmordsforsøk samt økt psykiatrisk morbiditet sammenlignet med befolkningen generelt. Forfatterne konkluderte med at kjønnsbekreftende kirurgi riktignok kan lindre dysfori, men at ytterligere psykisk helsehjelp fortsatt er avgjørende.

Tolkning og debatt

Studien blir både trukket frem som bevis på vedvarende sårbarhet etter transisjon og som støtte for omfattende psykososial oppfølging. Forfatterne har selv understreket at studien ikke påviser en årsakssammenheng mellom kirurgi og negative utfall, fordi det manglet en kontrollgruppe bestående av transpersoner som ikke var operert.

Design og tall

De 324 deltakerne besto av 191 personer som hadde gått fra mann til kvinne, og 133 som hadde gått fra kvinne til mann. Hver av dem ble sammenlignet med ti tilfeldig valgte svensker med samme fødselsår og kjønn. Dødeligheten i den opererte gruppen var nesten tre ganger så høy som i sammenligningsgruppen, og risikoen for å dø av selvmord var omtrent nitten ganger så høy. Forskjellen i dødelighet ble først synlig etter mer enn ti år. Dette er en av grunnene til at studien ofte blir omtalt: Den viser at kort oppfølging kan gi et skjevt bilde. Tallene for de ulike utfallene er samlet på genderrisico.nl.

Styrker

Studiens styrke ligger i de svenske registrene. Alle innbyggere har et personnummer som gjør det mulig å koble sammen opplysninger om sykehusinnleggelser, dødsårsaker og domfellelser. Dermed gikk nesten ingen tapt underveis, et problem som svekker mye annen forskning på dette området. Oppfølgingsperioden på tretti år er eksepsjonell innen dette fagfeltet.

Hva studien ikke kan si

Studien sammenligner opererte personer med befolkningen generelt, ikke med personer med kjønnsdysfori som ikke er operert. Den kan derfor ikke avgjøre om operasjonen forbedret, forverret eller lot utfallene forbli uendret. Det den viser, er at en operasjon ikke fjerner den psykiske sårbarheten i denne gruppen, og at oppfølging fortsatt er nødvendig. Den senere svenske registerstudien av Bränström fra 2019 foretok først denne sammenligningen etter kritikk, og forfatterne måtte deretter korrigere konklusjonen sin. Mer om denne typen forskning finner du under kohortstudier innen transhelse.

Ofte stilte spørsmål