Bränström 2019 — korrigerende oppdatering

Bränström og Pachankis publiserte i 2019 en svensk befolkningsstudie i The American Journal of Psychiatry, der sammendraget konkluderte med at kjønnsbekreftende kirurgi var forbundet med redusert bruk av psykisk helsehjelp.

Den opprinnelige påstanden

Bränström og Pachankis publiserte i 2019 en svensk befolkningsstudie i The American Journal of Psychiatry, der sammendraget konkluderte med at kjønnsbekreftende kirurgi var forbundet med redusert bruk av psykisk helsehjelp.

Korrigering i 2020

Etter en ny analyse utført av uavhengige forskere, og på anmodning fra sjefredaksjonen, publiserte forfatterne en korrigering i 2020. Den korrigerte analysen fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom behandlete og ikke-behandlede grupper når det gjaldt psykiske helseutfall.

Betydning

Saken blir ofte trukket frem som en illustrasjon på hvor vanskelig det er å trekke kausale konklusjoner om effekten av kjønnsbekreftende inngrep basert på observasjonsdata. Hvem som har bevisbyrden ved usikre utfall, drøftes på transethiek.nl.

Studieoppsett

Forskerne brukte de svenske befolkningsregistrene. De valgte ut 2 679 personer som hadde fått diagnosen kjønnsinkongruens mellom 2005 og 2015, og undersøkte hvor ofte de i 2015 fikk behandling for stemnings- og angstlidelser, fikk skrevet ut medisiner for dette eller ble innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk. For hormonbehandling fant de ingen sammenheng med redusert bruk av helsehjelp. For operasjoner så en slik sammenheng ut til å finnes: Jo lengre tid det hadde gått siden operasjonen, desto mindre helsehjelp ble brukt.

Hva som gikk galt

Etter publiseringen mottok tidsskriftet en rekke leserbrev fra forskere. De påpekte at studien ikke hadde sammenlignet opererte personer med personer med samme diagnose som ikke var operert. En slik sammenligning er nødvendig for å kunne si noe om effekten av operasjonen. På oppfordring fra tidsskriftet gjennomførte forfatterne analysen på nytt. Forskjellen kunne ikke påvises. I korrigeringen fra august 2020 skrev de at konklusjonen om at operasjoner reduserer bruken av helsehjelp, var for sterk.

Etterspill

Den opprinnelige konklusjonen fikk stor oppmerksomhet i mediene og ble trukket frem som bevis på at operasjoner forbedrer den psykiske helsen. Korrigeringen fikk langt mindre oppmerksomhet, og den første versjonen blir fortsatt jevnlig sitert. Hendelsesforløpet viser hvorfor én enkelt studie, og særlig sammendraget av den, sier lite uten at den underliggende analysen tas i betraktning. Se også bias i kjønnsforskning og den tidligere svenske studien av Dhejne fra 2011.

Ofte stilte spørsmål