Idrett og transkjønnede ungdommer
Idrett er et av de få områdene der den biologiske virkeligheten av to kjønn blir synlig på en direkte og målbar måte. Det gjelder toppidretten, men – i motsetning til det som ofte antydes – også ungdomsidretten. En idrettspolitikk som ignorerer prestasjonsforskjellene mellom biologiske gutter og jenter i inkluderingens navn, svikter nettopp jentene og de unge kvinnene som jente- og kvinnekategoriene opprinnelig ble opprettet for.
Kroppen utvikler seg kjønnsspesifikt – også før puberteten
Det hevdes ofte at fysiske forskjeller mellom gutter og jenter først oppstår i puberteten. Det stemmer delvis, men ikke helt. Også før puberteten finnes det målbare forskjeller i muskelmasse, hjerte- og lungekapasitet, hemoglobin og grovmotorisk utvikling, delvis som følge av androgeneksponering før og etter fødselen. Under og etter puberteten vokser denne forskjellen kraftig: lengre lemmer, større hjerter og lunger, større muskelmasse, høyere bentetthet og høyere hemoglobinverdier. Mye av dette opprettholdes også ved senere hormonbehandling.
Hva pubertetsblokkere gjør – og ikke gjør – i denne sammenhengen
For en biologisk mannlig ungdom som får pubertetsblokkere før den mannlige puberteten, oppstår ikke de typisk mannlige fordelene fullt ut. Det kan høres ut som en løsning på spørsmålet om sportslig rettferdighet – men det innebærer å bytte ut et sosialt rettferdighetsproblem med et medisinsk problem: lavere bentetthet, forstyrret vekst, konsekvenser for den seksuelle utviklingen og nesten sikker overgang til livslang hormonbehandling. En løsning som permanent skader barnet i den fysiske utviklingen, er ingen løsning. Se Pubertetsblokkere og Dutch Protocol.
For en biologisk gutt som faktisk har gjennomgått den mannlige puberteten og deretter får østrogen, gjelder det at en betydelig del av de fysiske fordelene opprettholdes. Forskning (blant annet Hilton & Lundberg, 2021) viser at 12 måneder med hormonbehandling ikke fjerner prestasjonsfordelene.
Jentenes og de unge kvinnenes interesser teller også
Jentekonkurranser finnes fordi jenter ellers knapt ville oppnådd resultater mot gutter på samme alder. Å tillate biologiske gutter uten forbehold – enten det gjelder fotball, rugby, sykling, konkurransesvømming eller kampsport – undergraver selve begrunnelsen for disse konkurransene. Dette er ikke abstrakt filosofi: Det handler om pallplasser, stipender, skaderisiko i kontaktsport og rettferdigheten i hele idrettssystemet for jenter.
Sikkerhet i kontaktsport
I kontaktsporter (rugby, fotball, kampsport, hockey) kommer en ekstra dimensjon inn: skaderisiko. World Rugby besluttet i 2020, på bakgrunn av sikkerhetsforskning, at transkvinner ikke kan delta i kvinneklasser på elitenivå. Også i ungdomskonkurranser vokser forståelsen av at beskyttelse av jenter mot skader er en legitim interesse som kan veie tyngre enn et krav om inkludering.
Rekreasjon versus konkurranse
Ved rent rekreativ idrett er interessene annerledes enn i konkurranseidretten. Et barn som deltar i en turngruppe eller en nærmiljøturnering, har glede av å delta og ha det moro – og her kan man finne tilpassede løsninger uten prinsipielt å oppheve jente- eller guttekategorien. I konkurranseidretten, der plasser, titler og veien videre til toppidrett står på spill, er en tydelig inndeling etter biologisk kjønn den mest rettferdige.
Politikken er i endring
Internasjonale idrettsforbund blir stadig tydeligere. World Aquatics (svømming), World Athletics (friidrett), UCI (sykling) og World Rugby har innført begrensninger som innebærer at biologiske gutter som har gjennomgått den mannlige puberteten, ikke kan konkurrere i kvinnekategorien. Nederlandske idrettsforbund ligger etter på dette punktet, ofte under press fra inkluderingsorganisasjoner. En fornyet debatt er i gang og ønskelig. I USA bekreftet Høyesterett at delstatene kan utestenge transkvinner fra jente- og kvinneidrett, og IOC gjeninnførte kvinnekategorien i toppidretten. Den bredere debatten er omtalt i artikkelen om kjønn og idrett.