Å komme ut

Begrepet «å komme ut» stammer fra homofrigjøringen og betyr åpenhet om en uforanderlig egenskap: hvem man blir tiltrukket av. De siste årene har det samme begrepet blitt tatt i bruk for å fortelle om en kjønnsidentitet. Dette er en mindre selvfølgelig parallell enn det ofte fremstilles som: Seksuell orientering er en grundig undersøkt og stabil egenskap, mens kjønnsidentitet er et teoretisk begrep basert på selvrapportering, og dessuten ofte svinger hos unge.

Hva betyr det å komme ut?

I den opprinnelige betydningen viser det å komme ut til å dele sin seksuelle orientering med familie, venner eller omgivelsene ellers. For lesbiske, homofile og bifile personer er dette ofte et gjennomgripende øyeblikk med reelle samfunnsmessige konsekvenser. For transpersoner er «å komme ut» en senere utvidelse av begrepet, til også å omfatte det å fortelle om et opplevd kjønn som avviker fra det biologiske kjønnet.

Omgivelsenes reaksjoner

Reaksjonene varierer mye: fra umiddelbar aksept til tilbakeholdenhet, tvil eller avvisning. Ikke enhver kritisk eller avventende reaksjon er «transfobi» eller «homofobi». En forelder som uttrykker bekymring over en tenårings plutselig annonserte transisjon, handler ofte ut fra omsorg, ikke hat. Hvordan tvil og kritikk av politikk skiller seg fra hat, er forklart på genderongemak.nl. Tendensen til å stemple enhver form for tvil som avvisning, avslutter den samtalen som nettopp er nødvendig.

Forskning viser at støtte fra familien henger sammen med bedre livskvalitet. Støtte er imidlertid ikke det samme som å samtykke til alle foreslåtte skritt. En kjærlig forelder kan fullt ut akseptere barnet som person og samtidig stille spørsmål ved forhastede sosiale eller medisinske skritt.

Å komme ut blant unge: et nytt mønster

De siste ti til femten årene har det blitt synlig en markant endring: en kraftig økning i transidentifikasjoner, særlig blant tenåringsjenter, ofte i vennegrupper samtidig, ofte i kombinasjon med intensiv bruk av sosiale medier og andre psykiske plager som angst, depresjon, autismespekterproblematikk eller en traumebakgrunn. Dette mønsteret er beskrevet under betegnelsen Rapid Onset Gender Dysphoria. En plutselig «å komme ut» som skjer i en gruppe, fortjener en grundig, ikke-affirmativ psykologisk utforskning – ikke automatisk samtykke til transisjon. Hvilken plass seksuell orientering har i denne sammenhengen, står i homofile og lesbiske unge i kjønnsdebatten.

Å komme ut på skolen og på arbeidsplassen

På skolen og på arbeidsplassen blir mennesker ofte oppfordret til å være åpne om kjønnsidentiteten sin med en gang, og skolen eller arbeidsgiveren kan umiddelbart gå over til å endre pronomen og navn. For mindreårige er dette ikke et ufarlig skritt; det bør ikke skje uten foreldrene. For voksne er det et personlig valg, men det er klokt å tenke realistisk gjennom arbeidsrelasjoner og kontekst. Se også Kjønn på skolen og Kjønn på arbeidsplassen.

Støtte og veiledning

God veiledning rundt det å komme ut er ikke automatisk affirmativ. En psykolog eller fastlege bør gi rom for de underliggende spørsmålene: Hvor kommer denne følelsen fra, hvor lenge har den eksistert, hvilke andre psykiske faktorer spiller inn, og hvilken vei passer best for denne personen? En utforskende tilnærming er ikke «konverteringsterapi», men ganske enkelt omsorgsfull og grundig behandling. Se også Psykologisk veiledning.