Ballroom-kultur og trans

Ballroom-kulturen oppsto på 1960- og 70-tallet i New York blant svarte og latino LHBTI-miljøer, delvis som en reaksjon på utestengelse fra vanlige dragkonkurranser.

Opprinnelse

Ballroom-kulturen oppsto på 1960- og 70-tallet i New York blant svarte og latino LHBTI-miljøer, delvis som en reaksjon på utestengelse fra vanlige dragkonkurranser. Sentralt står «balls», der deltakerne konkurrerer i kategorier knyttet til mote, opptreden og stil.

Houses

Deltakerne organiserer seg i «houses» – valgte familier ledet av en house mother eller father – som også fungerer som sosiale og noen ganger faktiske familier for ungdommer som er blitt avvist.

Transpersoner i ballroom

Mange av scenens ikoner er transkvinner med minoritetsbakgrunn. Dokumentaren «Paris Is Burning» (1990) og TV-serien «Pose» (2018) gjorde kulturen kjent for et bredt publikum. Begge verkene dokumenterer også den høye dødeligheten i miljøet som følge av vold og aids.

Fra Harlem til et bredt publikum

Starten på den moderne scenen regnes gjerne som grunnleggelsen av House of LaBeija i 1972 av Crystal LaBeija, som noen år tidligere hadde gått sin vei i protest fra en dragkonkurranse der hun følte seg diskriminert som svart deltaker. Voguing oppsto fra balls, en dansestil med positurer hentet fra motefotografi. Madonna gjorde stilen kjent over hele verden i 1990 med sangen Vogue. Dokumentaren Paris Is Burning av Jennie Livingston kom ut samme år.

Kategorier og realness

På et ball konkurrerer deltakerne i kategorier som bedømmes av en jury. Noen handler om dans og mote. Andre dreier seg om realness: hvor overbevisende noen fremstår som for eksempel forretningsmann, student eller kvinne. For deltakere som møtte avvisning og vold utenfor salen, var dette mer enn lek. Den som ikke skilte seg ut på gaten, var tryggere. Kategoriene sier dermed også noe om samfunnet scenen oppsto i.

Betydning for debatten

Ballroom-kulturen blir ofte trukket frem som et eksempel på et fellesskap der mennesker med ulike identiteter tok vare på hverandre, lenge før det fantes politikk eller hjelpetilbud for dem. Scenen var et svar på fattigdom, rasisme og utstøting fra familien, og oppsto uavhengig av det medisinske feltet. Dette skiller den fra dagens debatt om behandling av ungdom. I dag finnes det også houses og balls i europeiske byer, blant annet i Amsterdam og Rotterdam. Se også drag og transpersoner, representasjon i mediene og transpersoner i historien.