Kjønnsbekreftende behandling i Australia
Australia har lenge, sammen med Nederland, blitt regnet som et av de mest eksplisitt kjønnsbekreftende landene innen pediatrisk kjønnsbehandling. Siden 2024 har dette bildet vært i endring. Queensland innførte i januar 2025 en pause i oppstarten av pubertetsblokkere og hormoner for nye mindreårige pasienter i det offentlige helsevesenet, i påvente av en egen uavhengig granskning, og forlenget pausen ved utgangen av 2025 til 2031. Helsedepartementet i New South Wales har varslet en egen evaluering, og den føderale regjeringen ba National Health and Medical Research Council (NHMRC) om nye nasjonale retningslinjer tidlig i 2025. Cass Review har dermed også fått tydelig gjennomslag i Australia.
Historisk kontekst: Family Court-rettspraksis
Frem til 2013 var rettslig godkjenning påkrevd i Australia for både pubertetsblokkere («Stage 1») og kjønnskryssende hormoner («Stage 2») til mindreårige. I saken Re Jamie ble dette kravet opphevet for pubertetsblokkere i 2013. I 2017 fastslo Full Court of the Family Court i Re Kelvin at rettslig godkjenning for kjønnskryssende hormoner ikke lenger er nødvendig når ungdommen, foreldrene og behandlerne er enige. Dette forenklet prosessen og førte til en kraftig økning i antall henvisninger.
Royal Children's Hospital Melbourne
Royal Children's Hospital (RCH) i Melbourne utviklet Australian Standards of Care and Treatment Guidelines for Trans and Gender Diverse Children and Adolescents (2018) og har i mange år vært ledende på området. RCH-retningslinjen omfavner tydelig den kjønnsbekreftende modellen og følges av mange australske klinikker. Siden 2023 har retningslinjen imidlertid vært under press: Kritikere i Australia påpeker at RCH-tilnærmingen står i kontrast til den nordeuropeiske kursendringen og funnene i Cass Review. Hvordan den nederlandske modellen for pubertetsblokkere ble tatt i bruk internasjonalt og deretter trappes ned igjen, beskrives av trans-nederland.nl.
Kursendringen i Queensland (2025)
I januar 2025 innførte regjeringen i Queensland en pause i oppstarten av pubertetsblokkere og kjønnskryssende hormoner for nye mindreårige pasienter i det offentlige helsevesenet. Bakgrunnen var meldinger om kjønnsklinikken i Cairns, der barn hadde blitt behandlet uten en forsvarlig utredning; se granskningen av kjønnsklinikken i Cairns. Delstaten lot psykiater Ruth Vine undersøke kunnskapsgrunnlaget. Rapporten hennes beskrev kunnskapsgrunnlaget som begrenset, og i desember 2025 besluttet regjeringen å forlenge pausen til 2031. Queensland er dermed den første australske delstaten som stanser disse behandlingene for nye mindreårige pasienter.
Andre delstater
Som i USA er det betydelige forskjeller mellom delstatene i Australia. New South Wales kunngjorde i 2024 en egen gjennomgang av sin pediatriske kjønnsbehandling. Victoria og hovedstaden Canberra (ACT) følger foreløpig den eldre RCH-modellen med bredt tilgjengelig kjønnsbekreftende behandling.
Nasjonal gjennomgang (NHMRC, 2024–)
Den australske føderale regjeringen kunngjorde tidlig i 2025 en nasjonal evaluering gjennom National Health and Medical Research Council. NHMRC arbeider med nye nasjonale retningslinjer for pediatrisk kjønnsbehandling, basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og innspill fra pasienter, foreldre, klinikere og detransisjonerte personer. Et foreløpig råd om pubertetsblokkere er varslet innen midten av 2026; hele prosessen forventes å pågå frem til 2028. Frem til da er RCH-retningslinjen i praksis fortsatt normen; se omtalen av den nasjonale revisjonen av retningslinjen for pubertetsblokkere.
Kritiske stemmer fra det australske fagmiljøet
Et økende antall australske barneleger, psykiatere og endokrinologer — blant annet organisert i Society for Evidence-based Gender Medicine (SEGM) og National Association of Practising Psychiatrists, og fulgt av nyhetsbrevet Gender Clinic News — har offentlig tatt til orde for en mer forsiktig, kunnskapsbasert tilnærming. Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists (RANZCP) publiserte i 2021 en uttalelse der de understreket behovet for tilbakeholdenhet og omfattende differensialdiagnostikk — et bemerkelsesverdig avvik fra den bekreftende hovedlinjen i andre australske fagorganisasjoner.