Kjønn og feminisme
Feminismen er ikke en monolittisk bevegelse.
Ulike feministiske retninger
Feminismen er ikke en monolittisk bevegelse. Liberal feminisme retter seg mot like rettigheter og bekjemper diskriminering på grunnlag av kjønn og kjønnsidentitet. Radikal feminisme analyserer kjønn som grunnlag for undertrykking av kvinner og ser kritisk på transrelaterte spørsmål når de berører kategorien «kvinne».
Spenninger
Diskusjoner om tilgang til kjønnsspesifikke områder (som krisesentre, fengsler og idrett), selvbestemmelse og språk (kvinne versus menstruerende person) fører til skarpe debatter innen feminismen. Det gjelder også spørsmålet om hva som telles som vold mot kvinner. Hvor høyt spenningen kan gå, ble tydelig i august 2026 i Belfast, der festivalen Féile an Phobail avlyste en paneldebatt om kvinners rettigheter i regi av Women's Rights Network uten å gi noen saklig begrunnelse.
Interseksjonell feminisme
Interseksjonell feminisme knytter sammen ulike former for undertrykking (kjønn, etnisitet, klasse, seksualitet og funksjonsnedsettelse). Transpersoner inkluderes i dette perspektivet, med oppmerksomhet på deres spesifikke sårbarhet. I Nederland arbeider Bureau Clara Wichmann, som fører pilotsaker for kvinners rettsstilling, etter eget utsagn ut fra denne tilnærmingen.
Fra De Beauvoir til Butler
Skillet mellom kjønn og biologisk kjønn kommer fra feminismen selv. Simone de Beauvoir skrev i 1949 at man ikke fødes som kvinne, men blir gjort til kvinne, og mente med det at samfunnet knytter en rolle til kvinnekroppen. Feminister brukte begrepet kjønn for å kritisere denne pålagte rollen. Judith Butler gikk i 1990 et skritt videre med påstanden om at kjønn oppstår gjennom gjentatt atferd, og at heller ikke skillet mellom kjønnene er fast. Det er her veiene skiller lag.
Kjønnskritisk feminisme
Kjønnskritiske feminister holder fast ved biologisk kjønn som grunnlag for analysen. Ifølge dem blir kvinner diskriminert på grunn av kroppen sin og rollen i reproduksjonen, og kvinners rettigheter og tilbud er basert på dette. Janice Raymond formulerte dette synet allerede i 1979. I dagens debatt forbindes blant andre filosofen Kathleen Stock, journalisten Julie Bindel og forfatteren J.K. Rowling med dette synet. Motstandere kaller dem terf, en forkortelse de involverte selv opplever som et skjellsord. Hva forkortelsen står for, og hvordan den brukes, står på alfabetbende.nl.
Domstolen om begrepet kvinne
Spørsmålet om hvem som juridisk regnes som kvinne, kom opp for den britiske høyesteretten i april 2025 i saken For Women Scotland. Retten slo fast at ordene kvinne og kjønn i den britiske likestillingsloven viser til biologisk kjønn. Ifølge retten er transpersoner fortsatt beskyttet mot diskriminering på grunn av kjønnsskifte. Saken ble anlagt av en skotsk feministisk organisasjon. Nederlandske eksempler på denne debatten finnes under radikale feminister og Transgenderloven og feminisme uten kvinne, samt på det nederlandske nettstedet Pro Vrouw; den praktiske siden er omtalt under transpersoner og kvinners sikkerhet.